Scroll To Top

(The Rest Of) New Order – Let’s dance!

Plater 9. juni 1995
Artister: Sjangre: , , ,
Karakter

Albumet står meget stødig på egne ben, noe som er unikt på dette området. Det er allikevel langt fra det dystre, vakre lydbildet som Joy Division (det opprinnelige New Order) operete med rundt 1980 til dagens tekno-inspirerte utgave av bandet. Grunnmuren ligger i gode pop-låter som til daglig hører hjemme i popens elitedivisjon sammen med storheter som f. eks. The Beatles og Crowded House.

Originalversjonene kan spores på New Orders plater helt tilbake til 1983, som i urørt utgave står som pop-perler. Det er derfor et utfordrene stykke arbeid å gå igang med en ny innpakning av disse låtene (for det meste tidligere singler). Tidligere i sommer kom jeg ved en tilfeldighet over forsmaken på dette albumet; tre forkjellige utgaver av Blue Monday ’95 på CD-singel.

Til min store overraskelse, så spilte jeg disse (totalt 13 versjonene av samme sang) ustanselig i ukesvis, uten å føle at én eneste versjon var overflødig. Omtrent samtidig dukket The September When’s remix av gode gamle Bullet Me opp, og denne måtte jeg selvsagt også ha. Bullet Me-miksene stod i spilleren min, kanskje en dag, før jeg var totalt mettet. Blue Monday -miksene derimot, går fremdeles!

Det sier endel om hva dette bandet har fått til og er god for! På (The Rest Of) New Order følger det med en ytterlig samling av dette sporet – i totalt 9 versjoner (både originalversjonen fra ’83 og ’88-utgaven er med), med andre ord; én av de to platene på dette dobbeltalbumet viet denne låten alene. Best er de allikevel på Biff & Memphis-mixen av Touched By The Hand Of God (opprinnelig 1987).

Dette sporet alene er verdt hele samlingen. Ren nytelse! Jeg trekker derimot én stjerne for den nye versjonen av Bizzare Love Triangle som gjenstår som en vanæret og voldtatt(!) utgave av originalversjonen med en masse unødige ekko-effekter.

Totalt sett et velstøpt produkt, men jeg føler at jeg bør advare tidligere fans og andre om at dette neppe er platen for deg som overhode ikke har sans for synthbasert tekno-musikk, for det er dét som er oppskriften på denne vellykkede samleplaten.

Om skribenten

kommentarer