Scroll To Top

Dixie Chicken – Uunnværlig klassiker

Plater 12. september 1995
Karakter

Californiagruppen Litte Feat var i sin tid høyst respekterte musikere som flittig ble benyttet som studiomusikere. De ble ledet av den karismatiske vokalisten og gitaristen Lowell George, som hadde en fortid i blant annet Frank Zappas Mothers Of Invention.

Dixie Chicken er en orgie i blues, funk, country og New Orleans-musikk, krydret med Georges slidegitar og høyst spesielle tekster. Høydepunktene, og dem er det mange av, starter allerede på åpningsbidraget Dixie Chicken og vedvarer albumet ut.

Dixie Chicken (høyenergisk countryrock), Roll Um Easy (Lowell pluss akustisk gitar), en sjelfull versjon av New Orleans-artisten Allen Toussaints On Your Way Down, den lett psykedeliske boogien Fat Man In The Bathclub («There’s a fatman in the bathclub with the bloozee!») og avslutningslåten Lafayette Railroad(en instrumental hyllest til staten Louisiana).

Så får vi heller leve med albumets dvaskeste låt: Kiss It Off, en heller kjedelig jazzfusion-inspirert låt (som heldigvis er platens korteste).

Selv om gruppen, med unntak av Kenny Gradney og Sam Clayton (begge opprinnelig fra New Orleans), er fra Los Angeles, er dette utvilsomt en av de største gruppene innen datidens populære genre «sørstatsrock». Men Little Feat hektet seg likevel aldri på endeløs jamming og gitaronani.

Dixie Chicken er en oppvisning i humor og spilleglede, fremført av en gjeng dyktige musikere som klarer å skape et musikalsk fyrverkeri.

Det bærende elementet gjennom hele produksjonen er det gnistrende samspillet mellom gitaristene Lowell George og Paul Barrere, samt medmusikantene Sam Clayton på congas og pianisten Bill Payne.

Samspillet slidegitar/congas/piano gjør Dixie Chicken til en av rockens mest funky plater signert en hvit gruppe (Clayton er riktignok afroamerikansk, men pytt-pytt!).

Verdt å nevne er også albumcoveret som er designet av Neon Park, mannen bak de fleste av bandets coverillustrasjoner. Konklusjon: Dixie Chicken hører hjemme i enhver seriøs platesamling!

Om skribenten

Dagfinn Bergesen

kommentarer