Scroll To Top

Remain In Light – Energisk New York-funk i ypperste klasse

Plater 14. oktober 1995
Karakter

Talking HeadsRemain In Light står den dag i dag som en av de sterkeste amerikanske album noensinne gitt ut. Intellektuell New York-kunst er en betegnelse som denne platen siden har fått.

Det var sjef David Byrne (vokal, gitar), Jerry Harrison (gitar, keyboard), Tina Weymouth (bass) og Chris Frantz (slagverk) som sto bak navnet Talking Heads. Bandet hadde allerede blitt plassert i den dengang høyaktuelle båsen new wave, men viste med sitt fjerde album, Remain In Light, at de behersket så mye mer.

Produksjonen er ivaretatt av en av rockens stødigste produsenter gjennom en årrekke, nemlig Brian Eno (U2, David Bowie). Eno viser seg som en glimrende samarbeidspartner i sitt tette samarbeid med David Byrne på denne platen. Mannen som senere delvis er kreditert æren for at U2 er blitt hva de er blitt, utfører her en av sine mest imponerende arbeider i produsentstolen.

Remain In Light er så full av energi, at det er umulig å sitte i ro. Her ble de råeste afrorytmer noengang blandet inn i hvit musikk for første gang servert rockpublikummet.

Albumet kan også karakteriseres som et rockens svar på Andy Warhol’s til tider noe bisarre popkunst. Som med Warhol, er det heller ingen tvil om at denne energibomben av en plate stammer fra New York. Ingen annen by i USA – eller verden for øvrig – var i stand til å oppfostre et produkt av denne klassen i 1980.

Men det energiske drivet som dette albumet er bygget på, maktet dessverre aldri Talking Heads selv å gjenskape. Selv om det i senere tider er dyktig videreutviklet av band som Red Hot Chili Peppers, uten at det av den grunn blir en parodi.

David Byrnes lett forvirrende tekster og hans intellektuelle galskap kommer videre meget godt fram på Remain In Light. Fra platas begynnelse til dens slutt får lytteren en innsprøytning av et middel som det er umulig å stille deg likegyldende til.

Åpningssporet The Great Curve begynner med et afrikansk perkusjon som umiddelbart får dansefoten til å sette seg i bevegelse. Energien blir hakket råere i Crosseyed And Painless før det hele nærmest eksploderer i Born Under Punches (The Heat Goes On). Videre fører Houses In Motion lytteren inn i en ubegripelig stemning som lokker frem en følelse av å befinner seg i eksotiske himmelstrøk – kanskje en eller annen plass i Asia.

Skapt i en tid hvor musikkvideo fremdeles var et begrep, dukket bandets gjennombruddslåt Once In A Lifetime opp, og ble en av bandets mest aktuelle låter. Den spesielle videoen som fulgte låten, gjorde med ett Talking Heads til et verdensnavn, mye takket MTVs fremtreden på eteren.

Deilig smygende Listening Wind roer den oppløftende stemningen litt ned, mens den suggererende rytmen hele tiden sørger for at konsentrasjonen ikke avtar.

Seen And Not Seen er også en flott rytmisk oppbygget låt, mens avslutningssporet The Overload fører bandet inn i en melankolisk tilstand á la Joy Division (Byrne skrev for øvrig nettopp denne låten som en hyllest til fenomenet Joy Divsion, angivelig basert på hva han hadde lest om dem).

Alt i alt er Remain In Light en helstøpt produksjon, som plasserer albumet, og ikke minst Talking Heads selv, blandt det mest innflytelsesrike New York-fenomenet på musikkhimmelen gjennom alle tider.

Det skulle nok ikke være nødvendig å si det, men uten Remain In Light plassert i hyllen, er enhver platesamling ufullstendig.

Om skribenten

kommentarer