Scroll To Top

Absolute The September When – Prestige De La Norvége 89-96 – Så var september definitivt over

Plater 14. juli 1996
Artister: Sjangre: ,
Karakter

Daydreaming er singelvalg i forbindelse med utgivelsen av samleplaten, og legger seg fint inn i rekken av flotte September When-komposisjoner. Litt mindre interessant er den nye balladen Keep The Spirit. Bolk nr. 2 er fire spor som er plukket fra TSW’s aller beste studioalbum (som også skulle bli deres siste!), HuggerMugger som kom i 1994.

Med unntak av den middelmådige balladen Cries Like A Baby, er de resterende tre (Sometimes Serious, The Garden Party og I Can Take It ) alle gode representanter for hva TSW var gode for.

Neste bolk fører oss tilbake til 1993 og albumet One Eye Open. Jevnere enn hva de var i denne perioden skulle vi aldri mer få oppleve. Også fire gode spor (Can I Trust You, Nightflight, No Simple Reason og Comes Around). Vi har nå kommet til spor nr. 11 til 15 som representerer bandets gjennombruddsalbum Mother, I’ve Been Kissed (1991).

Her kommer slagerne på rad og rekke, selvsagt med den etterhvert så legendariske Bullet Me i spissen, og Mama Won’t Tell You No Lie, A Place To Stop, Where You Go, I Go og Slow Down på slep.

Denne perioden må i ettertid betraktes som bandets aller mest kreative periode, og gjennombruddet de her fikk var så definitivt på sin plass. Siste tre spor er tatt fra debutplaten The September When fra 1989, og er representert med Mortal, Everything Goes For Believers og The Feeling Of Flying. Disse låtene gjengir et inntrykk av et noe umodent band, som også var inntrykket mitt dengang i ’89.

Allikevel representerer debututvalget låter av såpass klvalitet at man kunne tenke seg at denne Stavangergjengen senere skulle komme med historisk materiale. Vakrere ballade enn hva The Feeling Of Flying er, skal man saktens lete lenge etter i norsk rock.

Alt i alt er Absolute The September When… et verdig punktum for Stavangers og Norges beste pop/rock band på 90-tallet. Om Morten Abel (ja, for det er først og fremst han som var The September When) vil kunne klare å gjenta suksessen med hans nye band, Peltz, gjenstår å se, men debuten deres vil nok ikke gå inn i historiebøkene som noe obligatosisk album…!

Lykke til videre Morten, og takk skal dere alle ha for gleden dere gav oss med The September When.

Om skribenten

kommentarer