Scroll To Top

Mr. Happy Go Lucky – Joda, hvorfor ikke?

Plater 14. september 1996
Artister: Sjangre: ,
Karakter

John Mellencamp, engang m/Cougar som mellomnavn, er her igjen etter et hjerteinfarkt og nytt livsmotto! John Mellencamp har denne gangen fått hjelp av New York DJ’en Junior Vasquez, som i tillegg til å mikse også har fått tilang som co-producer på Mr. Happy Go Lucky. Mr. Vasquez har på et vis klart å finne elementer i Mellencamps musikk, som nå fremstår som friskere og mer velopplagt enn på svært lenge. Ikke siden singelen Jack And Diane (1982) har Mellencamp vært friskere på plate, selv om han også gav oss den solide The Lonesome Jubilee i 1987. Forgjengeren Dance Naked forbigår vi i stillhet, og tar imot den «nye» John mellencamp på Mr. Happy Go Lucky med åpne armer!
John Mellencamp har i alle år beveget seg på samme marker som tidvis Jackson Browne og tidvis Bruce Springsteen, uten noensinne å ha oppnådd like stor suksess (særlig ikke som sistnevntes). Mye av forklaringen kan ligge i at stilarten klarer seg med ett idol, og alle andre lett har blitt skygger av sjefen selv. Men, som Springsteen, forsøker nå også Mellencamp å gå litt nye veier. Han har også blitt en smule mer urban i sin musikk, og det smaker faktisk til tider svært godt, selv om vi ikke et sekund er i tvil om hvor mannen har sine musikalske røtter. Singelen Key West Intermezzo (I Saw You First) er et ypperlig valg for formatet, og det lukter faktisk hit av den, noe som ikke Mellencamp akkurat har vært bortskjemt med. Flott gitarspill á la Simon & Garfunkel, kombinert med fengende rytmer og inspirasjon hentet direkte fra band som The Jayhawks, preger flere av albumets spor (Just Another Day, This May Not Be The End Of The World, The Full Catastrophe, Large World Turning) mens låter som Circling Around The Moon og den Dylan-aktige Jackamo Road fungerer utmerket i sine Mellencampske innpakninger. Tøffest og mest annerledes blir allikevel Mellencamp på den rytmiske Life Is Hard, som i likhet med Springsteens siste singelutgivelse, Missing, viser at han følger med i tiden og er i stand til å forandre seg.
John Cougar er en artist som fungerer godt når han er på sitt beste, men kan allikevel drukne en smule i sine standariserte låter. Her skimtes fremdeles, som på så mange av forgjengerne, for mange nøytrale låter til at albumet vil skille seg ut i mengden, men ved hjelp av en hit eller to kan det allikevel gå veien. Jeg velger å gi John Mellencamp en sjanse, og håper at den nye livsgnisten vil vokse videre med mannen selv, for delvis er stoffet på Mr. Happy Go Lucky meget tilfredstillende.

Om skribenten

kommentarer