Scroll To Top

The Boatman’s Call – Melankolipolitisk korrekt

Plater 11. februar 1997
Karakter

At den platen var en parantes i Nick Cave & The Bad Seeds’ karriere rent musikalsk sett er ikke å komme forbi, og derfor er det ekstra hyggelig å konstantere at gjengen er mer solide enn på mange år med The Boatman’s Call.

Albumet er krydret med stillferdige og melankoske ballader, slik som vi er vant til å høre Nick Cave & The Bad Seeds. Denne gangen med et knippe usedvanlig solide låter, selv fra den kanten.

Fra første strofe anes et svært høyt nivå, noe som forsterkes videre utover platen. Caves mørke kjærlighetsballader er alle like gripende som enkle i arrangementering.

Det er superprodusent Flood som har bistått Cave og kompani denne gangen, og det skal være usagt om det er han som har gjort at lydbildet er så jevnt og lekkert.

Nick Cave rører virkelig noe dypt inne denne gangen, og lokker frem de mest sentimentale følelsene hos sin lytter. Sikkert som dagen er ihvertfall at dette albumet kommer til å okkupere denne anmelders CD-spiller i lang tid fremover.

Om skribenten

kommentarer