Scroll To Top

Blur – Beatle-bom?

Plater 14. februar 1997
Karakter

Det er kanskje et godt tegn, det at førstesingelen, Beetlebum forsvant ut av de britiske listene allerede etter fire uker, og ble tidenes kjappest dalende gjennom britisk liste-historie (den debuterte faktisk som nr. 1 i sin første uke!).

Beetlebum er samtidig det eneste sporet på albumet som minner om Blur anno 1994-95. Det kan i ettertid sees på som et punktum for brit-pop stemplet som bandet har fått takket være deres to forrige plateutgfivelser (Parklife og The Great Escape). De ble idoler for tenåringsjenter og Oasis tapende erkefiende på platemarkedet, noe de tilsynelatende ikke har vært så altfor fornøyd med selv!

Bortsett fra åpningskuttet, ser Blur ut til å ha utviklet seg minst ett steg i riktig retning. De fremstår på Blur som et betydelig mer bråkete band enn hva vi er vant til. Deler av platen er forøvrig innspillt på Island, hvor de tydelig har hentet mer inspirasjon enn fra sitt eget hjemland. Borte er lett nynnbare refrenger og melodiøse melodilinjer, tilbake står et råere, men kanskje mer selvsikkert rockeband. Borte er det typisk britiske, og selv Damon Albarns tydelige cockney-dialekt ser ut til å ha forsvunnet! Tilbake står et nytt band, en gruppe med briter som like gjerne kunne ha vært debutanter tatt i betraktning at selv albumets tittel er selvtitulert. Musikalsk sett ligger de nå nærmere band som Weezer enn Oasis, noe jeg ikke har problemer med å godta (eller forstå for den saks skyld!).

Innbitte fans kan lett bli oppskakede av en slik «drastisk» endring, men jeg anbefaler særlig dem å følge bandet videre. Blur har levert et album det står respekt av, og det er ikke til å legge skjul på at forvandlingen fra brit-poppere til rockere gjør dem mer interessante enn hva de hadde vært ved å velge det enkleste alternativet; å fortsette i samme gate som før. Listen er lagt høyt, og Blur må finpusse på detaljer for å bli en tungvekter, men de er ihvertfall på god vei til å bli et betydelig britisk band. Tendensen er lovende, og framtiden ser lys ut for et av 90-tallets mest omdiskuterte band!

Om skribenten

kommentarer