Angel Song – Denne trenger du!
Musikken er behagelig å lytte til uten at det et øyeblikk blir kjedelig. Det hele bærer preg av en utrolig vellykket jam-session. Kenny Wheelers trompet, Lee Konnitz’ altsaksofon, Dave Hollands bass og Bill Frisells elektriske gitar skaper en stemning jeg ikke har lyst til å gi slipp på. Dette er en lytteplate som gir positive signaler som går rett inn i nervesystemet og blir der. Sjangermessig er den vanskelig å plassere, men den kan gjerne stå ved siden av Garbarek og Hofset i platesamlingen.
Dette er et møte med en melankolsk verden hvor det virker som om instrumentene diskuterer med hverandre. Lange stemningsfulle monologer avløses av mer agiterte samtaler hvor instumentene snakker i munnen på hverandre. Dette kan for enkelte høres masete ut, men det blir det ikke. Her finnes ingen bråkete blåsere eller altfor utfordrende lydbilder. Samspillet resulterer i en suggererende rytme som ikke lar hjernen hvile under lyttingen. Lytteren formelig suges inn i musikken og blir der til siste spor er slutt, og enda litt lenger.
Platens tittel Angel Songs kan virke forvirrende hvis man tenker på tradisjonelle englekor. Jeg ser heller for meg Raphaëls engler mens de diskuterer menneskenes liv på slutten av et årtusen. De er tidvis sørgmodige og oppgitte, tidvis melankolske og håpefulle. Kanskje gjør de opp status, ser tilbake og tenker håpefullt framover på våre vegne. De er uansett ikke helt fornøyde med hva de observerer. Kanskje vi burde reflektere sammen med dem?
