Scroll To Top

Straightaways – En jevn lytteopplevelse

Plater 26. mai 1997
Karakter

Platen inneholdt en rekke glimrende låter som balladen Tear Stained Eye og ikke minst Windfall. Straightaways inneholder dessverre ingen låter av samme kaliber, men til gjengjeld byr den på en jevnere lytteopplevelse. Platen er rik på Farrars klare referanser til Gram Parsons cosmic American music, og holder seg absolutt innenfor genren No Depression, en bås Son Volt ikke helt uten videre liker å bli plasserte i.

Gruppens skjeve countryrock (med vekt på rock!) passer godt til Jay Farrars stemme, en stemme som i likhet med nevnte Parsons er passe trist og har evnen til å sprekke på de riktige plassene.

Akkurat som på Trace er det balladene som sitter best. To gode eksempler på dette er Back Into Your World og Last Minute Shakedown. Ellers er det verdt å nevne Picking Up The Signal, som har et åpningsriff til forveksling likt en eller annen Byrds-låt jeg ikke husker navnet på.

Selv om Straightaways har sine klare mangler, er den absolutt verdt å gå til anskaffelse av. Spesielt hvis du ønsker et supplement til Trace.

Om skribenten

Dagfinn Bergesen

kommentarer