Scroll To Top

Butterfly – Murr, murr, aya!

Plater 7. september 1997
Artister: Sjangre:
Karakter

Hennes stemme har en tendens til å framtre som grusom, musikken er klissete og det hele resulterer i en kvalmende følese når jeg ser henne på TV eller betrakter henne på platecoveret.

Hvorfor skjer i så fall ikke det samme med for eksempel Whitney Houston eller Janet Jackson? Musikken er kanskje like klissete, men likevel…?

Butterfly er på tross av mitt anstrengtre forhold til dama, en grei nok søtpop-plate. Mariah Carey klarer faktisk (ihvertfall til en viss grad) å styre stemmen, selv om skjelvingen ikke er fullstendig borte.

Låtene er jevne, soulaktige ballader iblandet lette dancerytmer (som forventet), men blir aldri noe mer enn nettopp dét. Høydepunkter er like fraværende som bølgedaler, og hele Buttefly dreier seg ikke om annet enn at den skal selge i millionopplag.

Du har hørt dette tusen ganger før, både fra denne og andre syngedamer uten særpreg. Albumets eneste styrke er jevnheten.

Om skribenten

kommentarer