Scroll To Top

Homogenic – Liten, men STOR

Plater 14. september 1997
Karakter

En drivende åpning av årets jaktsesong i Hunter burde være nok til å fordrive alle jegere tilbake til byen for å handle det nye Björk-albumet. Hitlåten (ihvertfall her hos oss) Jóga gir oss kanskje en mer standardutgave av Björk, selv om også denne befester påstanden om at damen fremdeles er i sterk utviking. Björk synger bedre og bedre med sin særegne og rare stemme, noe som kommer særlig godt frem på dette sporet og på Banchelorette.

Videre er stoffet forførerisk og stemningsskapende, hvor jeg stadig finner nye høydepunkter. Jeg er særlig svak for den drivende rytmen som preger flere av låtene (Hunter, Alarm Call).

Alt i alt er det svært lite å utsette på dette albumet, men Björk som artist tar ikke lengre pusten fra lytteren. Det blir lett gjentagelser, og faren for at Björk kan miste sitt stabile fotfeste er tilstede. Låten Pluto kanskje skulle ha vart ett minutt mindre, da den har lett for å bli anstrengende i forhold til platens resterende ni spor. Ellers synes jeg at låtene samlet mangler den entusiasmen og drivet som gjorde begge de foregående Björk-albumene så spesielle. Allikevel er det ikke snakk om et kjedelig album (Björk kan ikke bli kjedelig!), men standarden er heller ikke av samme høye klasse som damen har skjemt oss bort med.

Homogenic preges mer av elektroniske maskiner enn på tidligere utgivelser, men her er også plass til mer tradisjonelle instrumenter. Det frister å plassere platen i en slags techno-bås, uten at det nødvendigvis utelukker andre alternativer. Lydbildet er ihvertfall kledelig nok, og pakker hele produksjonen inn i en moderne musikalsk atmosfære. Låtmaterialet er krevende, men også lett å falle for, til tross for at hun har vært bedre før. Björk står selv for de fleste tekstene, mens arrangementene er gjort i samarbeid med hovedprodusent Mark Bell. Ellers har bl. a. Howie B og RZA (Wu Tang Clan) bidratt.

Nordens kanskje viktigste artist på 90-tallet («How Scandinavian of me to say!»), befester sin sterke posisjon med Homogenic. Albumet er ikke en nytelsesopplevelse av de aller største, men jeg kan ikke annet enn la albumet styre mine nytelsessanser langt inn i høstnatten.

Om skribenten

kommentarer