Pop Killer – Varierende og sterkt…
Bang gir oss en variert musikalsk opplevelse vi sjelden får kontakt med på bare et album. Ikke å forstå slik at kvaliteten er varierende, det er den ikke, men musikksjangrene på de forskjellige sporene varierer til tider veldig. Her kan en høre alt fra jazz til kommersiell pop. Eksperimenterende, søkende og kvalitetsmessig solid synes jeg er dekkende ord som jeg sitter igjen med.
At han liker introer kommer tydelig fram. Albumet Pop Killer åpner med den rolige introen Sleep, som igjen går over til låten Theme From Shower Show. Denne låten innledes med et febrilsk let på radiobåndet etter værmeldingen, før låten starter i rolig og lett pop, funky stil. Kompet minner aldri så mye om den mer kjente George Michael sitt arbeid, når han har litt fart og rytme i låtene sine. Dette sporet er blitt en hit her til lands, og ikke uten grunn, det er et solid stykke arbeid. Etter en ny 5 sekunders intro, kommer sporet Greetings From Norway. Et rolig stykke trompetarrangement i fremførelse av Nils Petter Molvær. Her er jeg inne på variasjonen, da dette sporet kunne gått hjem på et hvilket som helst jazzalbum.
Det hele får mer fart og rytme igjen med låten Love Is My Ability. En dansbar, pop låt som også har gjort det sterk blant de kommersielle lytterne, men låten har i tillegg tydelig innslag av kreativitet og nytenking. Etter atter en ny kort intro, presenteres The Chair. En rolig låt, med en klar god stemme og lette akustiske akkorder på gitar, pent. Tittelsporet, Pop Killer, er en instrumental jazz-funky-pop-mix. Ikke noe spesielt å skrive hjem om. Choosing The Sea er også en rolig låt hvor et blåseinstrument står for den fremtredende, musikalske hoveddelen. I motsetning til trompet tidligere på albumet, er det nå Bendik Hofseth sin saksofon som jazzpreger albumet. Makeover er atter et funky pop spor på det jevne, mens låten Mysteries minner mer om et eksperimenterende mysterium i beste Jan Bang-stil.
Pop Killer er et solid og variert album, trolig for et mer voksent poppublikum. Det har mange kvaliteter, både musikalsk og produksjonsmessig, og det er tydelig at det er en dyktig musiker som står bak prosjektet. Stiller litt spørsmålstegn ved noen støyende og til tider unødvendige introer. Er ikke helt sikker på om jeg liker den til tider veldig variasjonen i stilartene, men kanskje det er det som er mye av sjarmen med albumet? Sitter også igjen med en følelse av at albumet av og til kan være litt for mye søkende etter det kreative. Men, for all del, det er vel verd pengene å investere i en bit av Jan Bang’s kreative verden….
