Ray Of Light – Madonna på nye veier

Det hele starter rolig. Det er på tittelkuttet den «nye » Madonna skrider frem. Ray Of Light er en herlig låt på alle måter; det er en fartsfull og nyansert låt som Madonnas vokal kler veldig bra. Absolutt hippe saker! Men det er på spor nummer fem at hun virkelig overasker; Skin er et produkt som viser at hun også behersker house-genren. Lydbildet er genialt og rytmen er fenomenal. Mye av dette må hun dele med den dyktige produsenten William Orbit (Madonna er forøvrig medprodusent på platen). Denne vil nok prege spillelistene på diskoteker verden over i det kommende halvåret.

Skin er nevnt. Sky Fits Heaven føyer seg inn i samme kategori. Forskjellen er at denne faktisk er hakket bedre! Her må det spilles høyt! Bravo Madonna! Etter denne store «ekstasen» dras man fort ned på jorden igjen; Shanti/Ashtangi er grusomme greier. Det høres ut som et dårlig Grand Prix-bidrag fra Tyrkia! Sitter hele tiden og håper på at dette må ta slutt. Og det gjør det til omsider. Da fremføres den utsøkte sentimentale singelen, balladen Frozen – som er nydelig i all sin form!

Ray Of Ligh er en pop-plate som sveiver innom både techno, house, generell listepop og tradisjonelle ballader. Majoriteten smaker fugl. Men to-tre middelmådige låter, samt et direkte dårlig spor bidrar dessverre til at helhetskarakteren brytes ned. Lyd- og produksjonsmessig er platen derimot suverèn!