Scroll To Top

Burn – Kuler uten krutt

Plater 19. mai 1998
Artister: Sjangre: ,
Karakter

Denne militante gjengen består av de fem soldatene; Diz, Deviuz, Ms Toi, Mr Tan, Lord G og sammen fremfører de tradisjonell rap, uten noe særlig innslag av den mer kommersielle hip hop kulturen. Men i liket med sine brødre er de tydelig opptatt av den sterkestes rett, og som ellers i rap-kulturen, er penger og våpen det samme som makt og berømmelse.

Åpningsintroen, I Got Shot, er nokså beskrivende for innholdet på dette standard rapalbumet fra Militia. I løpet av det første halvannet minuttet, som introen varer, får vi høre skudd, en som hyler fordi han er blitt skutt, politisirener i bakgrunnen og opp til flere ganger – standarduttrykkene; nigga, fuck, shit og asshole, før introen til slutt glir over i spor to, Streetlife. Denne låten handler selvfølgelig om, som de fleste andre raplåter, afro-amerikanerens har de oppvekst, trolig i Brooklyn, Harlem eller et annet typisk «nigga»-strøk i USA. Etter disse to første sporene vet vi alle hva budskapet og innholdet i låtene handler om. Greit nok det, spørsmålet blir nå om denne militante gruppen klarer å gi oss en musikalsk rap-opplevelse av noenlunde tilfredsstillende kvalitet?

Av de 18 sporene på dette albumet hører de fleste hjemme i samme gate som det overnevnte. Det absoluttet høydepunktet på albumet finner jeg på spor nummer fire, Burn, som har blitt en internasjonal hit, blant annet her hjemme i Norge også. Låten handler om det å være høy hele natten, som for øvrig ikke er å anbefale, men det musikalske kompet er litt annerledes enn resten av de andre sporene på albumet. Her har soldatene vært kreative og fått frem rap med et litt annerledes ompa-ompa tilsnitt, de har funnet variasjonsknappen på rytmeboksen sin og har dermed klart å få litt forandring på takt og tempo i låten, det er positivt.

Spor ni, Paper Chase, har også et tilsnitt av litt variasjon bort fra det kjedelige, blant annet ved hjelp av el-gitar og til tider godt inspirert av funky toner. Sammen med en god variasjon av forskjellig vokale aktører blir dette bra. Som vi vet kommer ofte det beste til slutt, det gjør det også på dette albumet (foruten spor fire). Låtene Doin Tangz, Let´s Get It On, og Money Makes The World Go Round, er alle solide bidrag for rap-kulturen, og at de har hørt en del på de langt mer kjente The Fugees, er trolig ikke til å se bort fra.

Av de 18 sporene Militia presenterer på sitt nye album er det et og annet som har tilsnitt av god rap-kvalitet, men det må nok være langt kortere avstand mellom godbitene for at karakteren skal få et annet utfall. Det meste blir fort veldig kjedelig og fantasiløst, men jeg skal ikke legge skjul på at de glimrer til med noe bra innimellom. En variert rap-opplevelse.

Om skribenten

kommentarer