Scroll To Top

…Smile’s Ok – Nydelig, men kjedelig!

Plater 14. juni 1998
Karakter

Jeg synes at det er synd at det skal være så forbasket vanskelig å la fortiden ligge, når kreative sjeler får det for seg at nå skal det lages et album som utelukket baseres på coverversjoner av andre artisters låter. På …Smile’s OK får vi servert åtte stykker, hvor bl.a. David Sylvian (Let The Happiness In), Brian Eno (Spider And I) og John Cale (Hanky Panky Nohow) blir tolket.

The Hope Blister gjør sitt arbeide på en måte som får meg til å oppfatte låtene som noe nytt – noe helt annet enn hva de egentlig var! Det er med andre ord ikke meningen å nødvendigvis sammenligne dette med originalversjonene, men heller prøve å oppfatte dette som et eget produkt. Utvalget her – ihvertfall i mine ører – er alle som én, forsøk på å vise at materialet kan tolkes uavhengig av omgivelsene ellers.

…Smile’s OK består av av nydelige melanklolske øyeblikk hvor det blir uvesentlig hvor originalene stammer fra. Utvalget er forøvrig basert på Watts-Russels håndplukkede favoritter. Likevel har platen sine svakheter, som gjør produktet mindre interessant enn tidligere Watts-Russel-produksjoner. Til tross for nydelige melodier, vakkert tolket både av musikere og vokalist Rutkowski, savner jeg det lille ekstra.

For vakkert og melankolsk låter det, som på så mange tidligere 4AD-utgivelser. Her fanges det som har gjort både This Mortal Coil, The Cocteau Twins, Dead Can Dance og Throwing Muses til spesielle musikalske opplevelser opp. Platen egner seg kanskje, som beskrevet i medfølgende presseskriv, aller best i sofakroken hjemme. Dette er nemlig musikk for folk som ikke liker å gå ut for å måtte høre den! Samtidig er opplevelsen kanskje først og fremst særlig personlig. …Smile’s OK er kanskje laget for å nytes når du er fullstendig alene – materialet egner seg aller best da.

…Smile’s OK er helt enkelt fullstendig nydelig, men samtidig en smule kjedelig i lengden. Det er vanskelig å sette fingeren på akkurat hva som gjør denne platen mindre bra enn forgjengerne, men den oppnår uansett ikke samme standard – dessverre!

Om skribenten

kommentarer