Cosas Del Amor – Fullstendig meningsløst
Enrique Iglesias, sønn av den mer kjente Julio, prøver så godt han kan å overgå pappas klisjefylte smørsangerstempel, fullstendig uten å lykkes, så her snakker vi om det motsatte av genialitet! Ikke det at jeg synes pappa Iglesias har hatt så mye å bidra med i musikkhistorien, men han har i det minste glimtvis vist at han tenner damene. Problemet med Enrique og hans Cosas Del Amor er at det hele låter som en dårlig kopi av farens produksjoner fra 15-20 år tilbake i tid. Det blir som å høre den spanske lokale Melodi Grand Prix-finalen uten andre nasjoners innblanding og innflytelse utenfra. Latininspirert musikk som spanjolene har mye av ansvaret for, kan fungere i enkelte sammenhenger, men gjør det overhodet ikke her. Det er selvsagt en mulighet for at min mor, min bestemor samt eldre tanter faller for drømmeprinsen Enriques sviskeballader, men jeg har likevel stor tvil for at selv mine egne jevnaldrende og yngre venninner – selv av typen som overhodet ikke har forhold til musikk – vil synes Enrique Iglesias er særlig interessant. Hadde han i det minste forsøkt seg på noe med rytmer og litt liv, men dette her? Ellers takk!
Ta heller turen innom eldre kvinnelige slektninger å få en dose med pappa Julio, og når du allerede før du har kommet til spor nummer to er i ferd med å falle i søvn, så ta mitt ord på at Cosas Del Amor ikke fungerer til annet enn et CD-formet speil som du kan pynte opp på badet med!
