Scroll To Top

Surrender – Det er bare å gi seg over!

Plater 23. juli 1999
Artister: Sjangre:
Karakter

The Chemical Brothers har forlengst blitt stemplet som pionerer og veivisere innen sin sjanger, og med Surrender viser de at all oppmerksomheten de har fått hos publikum og kritikere ikke er ufortjent.

Det endelige oppgjøret med sjangerdefinisjonene vi alltid har måttet forholde oss til, er herved slettet, og The Chemical Brothers plasserer seg i elitedivisjonen av nittitallsartister – uansett sjanger.

Duoens fabelaktige bruk av rytmer og elektronikk er, om mulig, enda mer fremtredende på Surrenderenn hva som har vært tilfellet på deres tidligere utgivelser. Gjestevokalistene Bernard Sumner (New Order / Electronic), Bobby Gillespie (Primal Scream), Noel Gallagher (Oasis), Jonathan Donahue (Mercury Rev) og Hope Sandoval (Mazzy Star) bidrar alle sterkt til å tilrettelegge forholdene slik at Surrender blir en musikalsk reise hinsides denne verden.

Resultatet står også til forventningene på den delen av albumet som er instrumentalt. Lyden er usannsynlig feit tvers gjennom hele produktet, men gjør seg likevel særlig godt på spor som Out Of Control (med Sumner og Gillespie) og Let Forever Be (med Gallagher).

Asleep For Today, preget av Sandovals nydelige stemme, er også et av høydepunktene på plata som ikke er mulig å overse.

Surrender står dermed tilbake som det sterkeste og mest overbevisende brødrene har gitt ut i sin ti år lange karriere.

Technoen er nok ikke død, selv om det er manges ønsketenkning. The Chemical Brothers viser at stilarten fremdeles lar seg videreutvikle – noe de her gjør med glans.

Om skribenten

kommentarer