Scroll To Top

Clandestino – Esperando La Ultima Ola… – Deilig, deilig, DEILIG!!!

Plater 2. september 1999
Artister: Sjangre:
Karakter

Virgin har nå valgt å slippe albumet på ny, og når samtidig Petre har singelen Bongo Bong på spillelisten sin, bør alt være klart for et gjennombrudd for Chao, som engang var frontmann i bandet Mano Negro.

Latinamerikanske rytmer, hvor særlig referanser til Cuba og Mexico preger lydbildet, er lekkert kombinert med elementer fra rock, pop, reggae og trip hop. Tekstene er en blanding av fransk, spansk og engelsk, og i alle sine farger, er dette et album som får sommeren til å vare hele året gjennom.

Følelsen av å befinne seg på en øde strand i sval ettermiddagssol på en sydhavsøy gjør albumet til en mildt sagt deilig opplevelse som setter hormonene i bevegelse.

Som Charo referere til i teksten på Bongo Bong: «Mama was queen of the mambo / Papa was king of the congo» er jeg ikke i den minste tvil om at det er nødt til å være reelle fakta i dette tilfellet. I disse mambo-tider står Chaos seige og sexy rytmer potent tilbake på en måte som får hans kamerater (vel, ikke akkurat det da…) Lou Bega og Ricky Martin fra hitlistene til å låte som platt latinosøl uten tilnærming til sjarm. Manu Chao låter ekte, og det gjør han så til de grader på elegante Clandestino.

Clandestino har simpelthen så mange sterke sider at det er umulig å beskrive med ord. Dette albumet må oppleves, og inntil du har anskaffet deg et eksemplar tar jeg meg en siesta og setter jeg meg i skyggen iført min nye poncho(!!) mens jeg venter på at solen skal gå ned…!

Om skribenten

kommentarer