Scroll To Top

Astrodome – Gi meg en Budweiser!

Plater 14. oktober 1999
Karakter

Den såkalte rootsbølgen er for lengst død og begravet, men i asken av fordums bootsbekledde norske musikere med cowboyhatter større enn Grand Canyon, reiser det seg grupper med troverdighet og musikk med autentisk uttrykk. Som Home Groan. Astrodome er gruppas tredje album, og det mangler ikke med kompetent musikalsk assistanse. Jaga Jazzist, Claudia Scott, Gebhardt fra Motorpsycho, samt Lars Håvard Haugen fra Hellbillies er alle med og setter sitt preg på denne utgivelsen. Ikke minst sørger Jaga Jazzist skjeve, blå toner for den riktige stemningen i en låt som Acetonia.

Home Groan har i tillegg noe av det mest «unorske» uttrykket som jeg har hørt innen denne sjangeren på veldig lenge. Og best av alt: Her slipper vi nordmenn som reiser til Nashville for å gjøre det «the American way». Istedet er alt gjort i Norge, men likevel med såpass klare musikalske forgreininger og røtter over Atlanteren at det lukter 4. juli lang vei. At vokalist Martin Hagfors er norskamerikaner, hjelper naturlig nok noe på…

Likevel, det er kvaliteten på låtene som imponerer mest på Astrodome. Om du nå vanligvis ikke har noe forhold til rock med sterke amerikanske røtter, skal du likevel være både tykkhudet og kanskje også en smule umusikalsk for ikke å la deg imponere av dette overflødighetshornet av kreativitet, talent og spilleglede som Astrodome er.

Har du Neil Young, Wilco og kanskje også en del klassisk Van Morrison i platesamlingen, burde dette albumet få sin naturlige plass i hyllene. Har du av en eller grunn ingen av de nevnte mestere innlemmet i samlingen: Tre minutter i skammekroken, kjøp deretter mesterverkene. Men husk å sette av noen kroner til Astrodome.

Om skribenten

kommentarer