Scroll To Top

Atomic Swing – Blues for år 2000

Plater 14. oktober 1999
Karakter

Vidar Busk debuterte i 1997 med Stompin’ Our Feet With Joy som hovedsakelig hentet sin inspirasjon fra femtitallets rhythm’n’blues.

Vidar Busk & His True Believers’ andre album I Came Here To Rock (1998) videreførte disse ideene. Begge albumene anbefales på det varmeste. Årets utgivelse Atomic Swing er hans tredje på like mange år. Og hvilket et fyrverkeri av en plate det har blitt!

En salig blanding av swing, R’n’B, og jump og med låter som tydelig har hentet sin inspirasjon fra b- filmer med science fiction som det bærende element. Her står godlåtene nærmest i kø, ja det blir nesten for mye av det gode. Det hele blir levert med trøkk, oppfinnsomhet og med et stilfullt arrangement som passer Vidar Busk & His True Believers perfekt.

Busk selv er en Gud på gitar og hans vokale prestasjoner er godt over gjennomsnittet dersom en sammenligner med andre syngende gitarister (han kan i så måte best sammenlignes med Jimmie Vaughan).

Ballet åpner med den glimrende Sho Nuff før han går over i en sugende tolvtakter i beste Fabulous Thunderbirds-stil. På denne låten, Red Lipstick, får han god hjelp av Backstreet Girls- gitarist Petter Baarlie. De fleste låtene er skrevet av Vidar Busk selv, som oftest i samarbeid med R.C. Finnegan og Johnny Augland.

Vi får også servert en rekke utsøkte instrumentaler som Dream On Silver Surfer (med et lass av delikate strykere) og Harlem Nocturne. En annen låt som er verdt å framheve er 13 Women, hvor teksten er verdt å merke seg (kjøp platen, så finner du ut hvorfor!).

Platen er ellers rik på gitarer, orgel og hissige blåsere med trøkk i, og best av alt; det hele blir aldri anmasende og kjedelig. Albumet har fått et fyldig og likevel klart lydbilde, takket være produsent og gitarist Johnny Augland (ex Good Time Charlie).

Vidar Busk & His True Believers har etterhvert blitt stor i hjemlandet, men disse guttene har fortjent en stor tilhengerskare også utenfor landets grenser. Atomic Swing er uten tvil en av årets høydepunkter på platefronten. Kjøp den eller fortvil deg gjennom hele år 2000…

Om skribenten

Dagfinn Bergesen

kommentarer