Scroll To Top

Øyvind Thorsens Jul – Absolutt lavmål fra Thorsen

Plater 31. oktober 1999
Artister: Sjangre:
Karakter

Det nyeste skuddet på stammen er fra en av landets mest kjente petitspaltister og kåsører, Øyvind Thorsen, som har valgt å debutere som plateartist med egen juleplate. Og for å ta konklusjonen først: Det eneste positive som kan sies om denne platen er at den har originalitet, en ensom svale heldigvis.

Øyvind Thorsen er viden kjent for sine lunefulle kåserier på radioen, sine petitspalter i avisene og som forfatter av flere bøker. For de aller fleste er han nok mest kjent for sine kåserier i Nitimen på NRK. Og bevares, på sitt beste er han både original og god men samlet på CD blir dette både langtekkelig, irriterende og lite underholdende.

Det er flere forhold som trekker ned denne produksjonen. For det første så klarer ikke Thorsen å holde koken kvalitativt. Han starter bra med noen gode poenger med sangkoret som tradisjonen tro skal skal fremføre julehymner, til menighetens store fortvilelse. Men i de resterende seks «kåseriene» så synker kvaliteten.

Til tider er det så langt mellom de gode poengene at man glemmer at det skal være en koselig juleplate man hører på. Det som alltid har vært styrken til Thorsen er hans evne til å være morsom samtidig som han har underfundige og overraskende poeng. Dette evner han bare glimtvis på denne platen. I stedet kan det virke som om han velger den enkle og platte veien med anslagsvis våvete poenger.

Det holder rett og slett ikke mål. Særlig irriterende er måten han benytter en liten jente til å komme med sluttpoengene i de små historiene. Hun kommer inn og skal liksom fremføre en slags «punchline» som utelukkende (!) er forferdelig dårlige, og som med sin fremføring tar det lille poenget helt ut av sammenhengen.

Men Thorsen har også andre medhjelpere. Et blandakor synger noen av våre mest kjente julesanger innimellom kåseriene. Og de fremfører disse sangene svært så tradisjonelt og vakkert. Hadde de bare fått fremført dem på en skikkelig måte. På Øyvind Thorsens Jul blir korsangen redusert til noe man feider opp og ned innimellom kåseriene. Knappe 30 sekunder av Glade Jul, like lite av Jeg Synger Julekvad osv.

Dette holder bare ikke! Det kunne kanskje fungert som noen korte snutter på radioen, men ikke på en CD-utgivelse. Platen ville utvilsomt tjent på å inkludere hele melodiene, både som stemningsskapende moment og som pusterom mellom all pratingen. Nå skal det i rettferdighetens navn sies at hele Deilig Er Jorden framføres av et barnekor til slutt, forøvrig det beste på hele platen.

Om skribenten

kommentarer