Scroll To Top

Let Love In – Slipp Nick inn i varmen igjen!

Plater 12. november 1999
Karakter

Første steg i denne prosessen var å gi ut Live Seeds i fjor, denne plata skulle vise noen av de gode låtene fra nevnte Henry’s Dream i et bedre lys, og det klarte de med glans.

Nå var så tida var inne for et nytt studioalbum, og det er en koloss av et album de har laget. Det er mørkt og det er dystert, men ikke uten humor og selvironi, for eksempel i Lay Me Low hvor Cave ser for seg verdens reaksjoner den dagen han dør: «They’ll print informative six-page features when I go». Og det har Cave helt rett i, selv om seks sider vil være litt i snaueste laget for å oppsummere denne hederskaren (et kompliment han forøvrig helt sikkert ikke ville vært enig i selv!)

Let Love In er dominert av low-tempo låter, men på et par spor kommer rockeren frem og gir lytteren bakoversveis, Jangling Jack og Thirsty Dog er begge raske rockere, dessverre er det vel også to av de «svakeste» sporene på plata. Vel og merke er det bra låter som enkeltspor, men de passer ganske enkelt ikke helt inn med resten av plata.

Man venter allerede i spenning på hva som er neste skritt for Nick Cave. Han er i alle fall på rett vei igjen etter den kunstneriske blunderen Henry’s Dream, hvor forøvrig produsenten, David Briggs (kjent for årelangt samarbeid med Neil Young), får det meste av skylda for det «dårlige» resultatet. Tony Cohen, en gammel kjenning helt tilbake til Birthday Party-tida, har tatt over spakene på Let Love In og viser seg oppgaven mer enn verdig.

Det er vanskelig å plukke ut høydepunkter på en så sterk plate som dette her, men tittellåta og allerede nevnte Lay Me Low er fryktinngytende sterke og får derfor en ekstra stjerne i boka til denne karen.

Om skribenten

Stig Aasheim

kommentarer