Scroll To Top

Eternal – Platt, markedstilpasset soulpop

Plater 14. november 1999
Artister: Sjangre: , , ,
Karakter

Eternal forsøker å få til noe av det som har gjort Whitney Houston og Mariah Carey til divaer. Musikken gruppen serverer er slett ikke noe dårligere enn i deres amerikanske «søstres» tilfelle, men er fullstendig ribbet for intensitet og nerve. Jentene er forsåvidt flinke nok og de har med sitt «sterk kvinne»-image vist at de er uavhengige og selvstendige unge damer som vet hva de vil ha.

Likevel er samtlige 13 spor på Eternal eksakt like strømlinjeformede og kjedelige som hva utformingen av den usedvanlig kjedelige designen på platecover avslører. Personlig får jeg følelse av at Eternal prøver å fortelle meg at det er dette som er ekte «girlpower», og signaliserer et skjult «fuck off» til Spice Girls! Det virker naturlig at musikken først og fremst skal appellere til kvinnelige lyttere enn til mannlige. På tross av tekstlinjer som sikkert får mange myke menn til å smelte, blir jeg litt «satt ut» av deres lettfeministiske tekster og framtoning i spor som Treat Me Like A Lady og Your Love Makes Me Weak. Noen av oss vet faktisk hva det vil si å oppvarte en dame på skikkelig vis!
Foruten tekstene sørger ellers Eternals musikk alene for at hankjønnet generelt blir irettesatt av disse jentene: de vet liksom selv hva de kan og skal kreve av det motsatte kjønn med sine fløyelsmyke soultoner som er ribbet for sjel!

Lukten av tilbakelent og myk soul kjennes i lang tid før albumet er gjennomspilt, mens alle arrangementer og melodilinjer vitner om minimale utfordringer hva nytenkning og særpreg angår. Stilen Eternal har lagt seg på vil sikkert mange sette pris på, men for oss som liker ordentlig soul og funk blir dette for platt! Jeg har store problemer med å se hvorfor dette produktet skal ha livets rett, da lignende produksjoner er gitt ut minst etpar-tre dusin ganger før av kvinnelige «soul-wannabee’s» (inkl. Eternals tidligere utgivelser). Det er rett og slett jævlig kjedelig å måtte forholde seg til denne typen plater når de gang på gang låter eksakt like rævva!

Eternal prøver å være Whitney og Mariah på en gang, men makter ikke engang å holde et lite snev av interesse oppe, tross gjentatte forsøk på å lire av seg alt de kan av sexy kvinnelist. Muligens har Eternal sett for seg at dette er musikk som selger, særlig på det amerikanske markedet som jo tross alt er enormt. At de derfor gir ut samme plate gang etter gang for å håve inn så mange kroner de klarer, kan jeg forsåvidt forstå. Likefult blir det hele patetisk når man ser hva jenteband som f.eks. En Vogue har fått til – en gruppe det er naturlig å sammenligne Eternal med. Dette produktet er uansett bare enda et uvesentlig produkt fra en gruppe som er platte og nærmest provoserende kjedsommelige i alt de gjør…! Sorry, men slik er det bare!

Om skribenten

kommentarer