Scroll To Top

MTV Unplugged – Den ærlige artisten

Plater 18. desember 1999
Karakter

I tillegg har hun denne «girl-next-door»-holdningen som gir henne ekstra sympatipoeng, selv om hun vel heller er en «strange-girl-next-door»… Jagged Little Pill fra 1995 var en ung jentes energiutblåsning, mens 1998s Supposed Former Infatuation Junkie var en solid dose selvransakelse og du måtte være en følelsesløs idiot for ikke å bli beveget av ærligheten hennes. Nå er det altså hennes tur til å bli feiet med i MTVs megasuksess-serie Unplugged.

I utgangspunktet er Alanis perfekt for en slik sceneopptreden. Naken og ærlig foran et alltid entusiastisk amerikansk publikum skulle tilsi gedigne salgstall. Det er heller ingenting som ser ut til å hindre det, for dette er som forventet en plate som appellerer til den store hope, og fortjent sådan. Gudene vet at vi trenger artister som kommuniserer på flere nivå med et større antall mennesker. Dette kan Alanis Morissette!

Vel synger hun rimelig surt i deler av MTV Unplugged, men det faktum at hun gjør det og driter i det, er tøft med tanke på det store antall mennesker som kommer til å høre/har hørt det.

Det var jo dette med ærligheten da. You Learn, Joining You, That I Would Be Good, Ironic, You Oughta Know og Uninvited blir fremført med den selvsamme intensiteten som hun har blitt så kjent for og både publikum i salen og lytteren i sofaen har ikke noe annet valg enn å bli sjarmert. For min del er det den gamle The Police-sclægeren King Of Pain som tar kaka på MTV Unplugged. Med det enkle kompet og den følelsesladede stemmen blir dette nesten tåredryppende vakkert. Deilig!

Du skal lete lenge etter et mer umiddelbart album, kanskje som seg hør og bør når det er en akustisk konsert som er tapet, men frøken Morissette vet å leve i nuet i hvertfall. Uansett er ikke dette en plate du kjøper hvis du vil høre noe nytt. Da kan du like godt kjøpe en av de to foregående albumene og få en bedre lytteropplevelse. Hvis du derimot er på utkikk etter å komme enda nærmere innpå Alanis, så er denne utgivelsen perfekt. God, men ikke akkurat essensiell.

Om skribenten

Frode Jørum

Skrev min første anmeldelse for Panorama i 1999 og har siden holdt det gående. Svak for den gode melodi og fengende gitarriff. I spekteret mellom metal og gitarpop er der jeg trives best, men hører gjerne på både jazz og hiphop. Singer-songwriters kjeder meg stort sett. Bachelor i kulturarbeid og stort sett jobbet innenfor kultur. Jobber til daglig som kommunikasjonsmedarbeider på NTNU. Har vært vokalist i det ganske ambisjonsløse hardrockbandet Rebolt. Fotograferer også en del og har et bra arkiv med konsertfoto. Hevder ikke å vite bedre enn deg. Følg meg på Spotify: http://open.spotify.com/user/rawky Last.fm: http://www.last.fm/user/rawky/

kommentarer