Scroll To Top

The Bed Is In The Ocean – Intelligent musikalsk styrke

Plater 17. februar 2000
Artister: Sjangre: , ,
Karakter

Karates tredje utgivelse The Bed Is In The Ocean er en noe roligere affære enn den fantastiske forgjengeren In Place Of Real Insight. Og det kler bandet meget godt.

Bandsjef Geoff Farina er ikke bare en meget habil vokalist og en intelligent tekstforfatter, han er en glimrende gitarist med mest sans for det lekre og mindre for det overdrevne. Akkurat de egenskapene får han vist til fulle på denne plata. Og akkurat det er også styrken til bandet som helhet. Farina og hans to kolleger Jeffrey Goddard og Gavin McCarthy trakterer instrumentene sine på en aldeles utmerket måte, men ikke sånn at det blir ekstragavant og jålete.

«Less is more» virker å være bandets motto. Karate er et rockband, men like under overflaten ligger det en tydelig sans for jazz og det er denne kombinasjonen som gjør bandet til den spennende opplevelsen det er. På en låt som The Same Stars, leker Farina i det ene øyeblikket med jazztoner og i det andre med knallhard rock. Det er fryktelig naturlig og mistenkelig fint. På Diazapam høres bandet ut som om det nettopp har ankommet fra en jamkveld på 70-tallet, mens The Last Wars smyger seg langsomt fort på Farinas ujålete klagestemme.

Og det blir bare bedre; tilsynelatende enkle, men egentlig sofistikerte arrangement bygd på bandets musikalske soliditet skaper en følelse av ren og skjær kvalitet. Som Helle Høiness i Beat skrev om Madrugadas Industrial Silence: «dette er den type utgivelse man kan gi merkelappen «kvalitetsprodukt». Akkurat det samme gjelder for Karate som band. Du kan ikke helt sette fingeren på hva det er, men det er kvalitet.

Karate utstråler melankoli, sårhet og bitterhet, men samtidig ligger det en letthet i måten musikken blir spilt på som gjør at det hele ikke blir så tungt som det kunne ha blitt. The Bed Is In The Ocean er ikke like personlig, mangler kanskje litt av kanten og har ikke like sterke melodier som In Place Of Real Insight, men står seg likevel meget godt på sin intelligens og musikalske styrke og fasthet. Hvis jeg skulle anbefale noe som helst for tiden, så er det Karates utgivelser. Perfekt musikk for en stille aleneaften.

Om skribenten

Frode Jørum

Skrev min første anmeldelse for Panorama i 1999 og har siden holdt det gående. Svak for den gode melodi og fengende gitarriff. I spekteret mellom metal og gitarpop er der jeg trives best, men hører gjerne på både jazz og hiphop. Singer-songwriters kjeder meg stort sett. Bachelor i kulturarbeid og stort sett jobbet innenfor kultur. Jobber til daglig som kommunikasjonsmedarbeider på NTNU. Har vært vokalist i det ganske ambisjonsløse hardrockbandet Rebolt. Fotograferer også en del og har et bra arkiv med konsertfoto. Hevder ikke å vite bedre enn deg. Følg meg på Spotify: http://open.spotify.com/user/rawky Last.fm: http://www.last.fm/user/rawky/

kommentarer