Scroll To Top

C’mon Let’s Pretend – Likegyldig jenterock

Plater 14. mars 2000
Artister: Sjangre: , ,
Karakter

De fire jentene kommer fra Robertfors (et skikkelig «Fucking Åmål-sted» i følge dem selv), men bor nå i Skellefteå. De har spilt sammen siden de var elleve, og det skulle tilsi at de er temmelig samspilte nå. C’mon Let’s Pretend ble gitt ut i Sverige i fjor høst, og fikk knallanmeldelser blant annet i Aftonbladet, som kalte skiva «En av nittitallets klassiske svenske rockdebuter». De har også vært ute på en mindre norgesturne nå nylig, og fått glimrende tilbakemeldinger på sine liveopptredener her.

På plate derimot tar ikke musikken helt av. For det første er ikke plata spesielt velprodusert, og jeg har ikke helt sansen for vokalist Maria Anderssons noe slitsomme og heseblesende stemme. Men her finnes ihvertfall mengder med pågangsmot og vilje, og det er mye å bygge videre på for Sahara Hotnights.

Om jeg skal trekke fram enkeltspor, mener jeg singelen Drive Dead Slow helt klart er ett riktig singelvalg. En flott powerpoplåt som har ett fengende og noe mollstemt preg over seg. Et annet spor som skiller seg ut er Impressed By Me, som også holder en rimelig høy standard. Ellers finnes det også innimellom ett par roligere låter, men de blir liksom litt for ordinære, og mangler den store melodien.

Det er også hovedproblemet til de fleste av albumets låter. Det høres helt greit ut, og de aller fleste låtene balanserer på grensen mellom det som er veldig bra, og det som bare er OK. Noen ganger vipper de over grensen, men helhetsinntrykket blir ikke mer enn middels bra.

Sahara Hotnights glir inn i mengden av band som forsåvidt har mye bra i seg, men som ikke får det helt ut. Men at bandet har talent og potensiale til å bli svære, det tviler jeg ikke et sekund på; bare låtmaterialet bedrer seg noe til neste utgivelse.

Albumet er ikke veldig bra, men heller ikke dårlig. Ett typisk midt-på-treet album.

Om skribenten

kommentarer