Tur-Retur Blues – Hei kjære Oddvar

Med drahjelp fra et knippe musikere og sin egen datter Jorunn, har Oddvar Torsheim denne gangen tatt turen fra nynorskens skog til Bob Dylans skjeve univers, med enkelte Beatlesinspirerte låter. Ikke er det direkte vakkert det som denne gang presenteres fra indre Sunnfjord, og musikalsk er det sånn midt på treet – trygt og godt.

Torsheim leverer med sin karakteristiske stemme en svært annerledes og morsom tolkning av Dylanske låter. Med humor og mye varme radbrekker han den store komponistens univers med sin brekende og stakkato stemme.

Jeg må innrømme at latteren sitter løst allerede fra første låt. Torsheim er virkelig i storform på denne platen, og ved avslutningen av albumet har han fått meg i riktig godt humør. Rart hva en underfundig multikunstner fra indre Sunnfjord kan få til.

Ellers er jeg godt fornøyd med å ha fått et innsyn i Torsheims underfundige verden som befinner seg lysår borte fra den ellers svært så velpolerte og strømlinjeformede samtiden vi lever i. En takk til herr Torsheim som bidrar med sitt til at verden blir litt skjevere og litt mindre forutsigbar.