Drosera – Leken kjøttetende plante
Omslaget inneholder annonser for tobakk, skjeggbalsam og undertøy fra begynnelsen av forrige århundre, og tekstene dukker opp inne i horoskoper, tegneserier og spalter om mentalhygiene, samt som morsekode. Om ikke annet vitner dette om en imponerende skaperglede.
Guttas skaperglede kommer også til uttrykk gjennom musikken. Sangene er lekne, fremmedartede og messende, og gjør at gruppen fremstår som et usminket og mindre pompøst Seigmen. Soldogg minner også litt om YM:Stammen, og er i likhet med dette undervurderte bandet også fra Oslos østkant.
Første spor, Luftslott, byr på energisk tromming og en sugende basslinje. «Hører du meg rope i forlatte saler? Hører du meg klage usynlig bak en mur?» vil vokalist Åsmund Gylder vite av oss. Både stemmen og de lett obskure tekstene gir assosiasjoner til Ed Kowalczyk og det amerikanske bandet Live.
Svik er albumets førstesingel, og ble sluppet allerede i begynnelsen av februar. Låten tar utgangspunkt i barneregelen «Slå på ring», men henter også inspirasjon fra norrøn mytologi. Den er eksperimentell og spennende – helt til det skuffende flate refrenget. Da burde heller Oslogjengen brukt Luftslott eller Helt I Det Blå som førstesingel. Sistnevnte er den rolige låten som fungerer best på albumet, harmonisk og nedstrippet som den er.
Ellers inneholder Drosera enda et par interessante spor, deriblant den potente rockeren Tankespinn og den langsomme Sju Segl. På Hinsides leser indianerforkjemperen Tom LaBlanc fra sitt dikt Go Beyond, mens bandet vever indianske lydtepper i bakgrunnen.
Dessverre holder det ikke hele veien inn. Noen av låtene er rett og slett uspennende, og her virker det som det eksperimentelle har måttet vike for slitsomme tvangstanker. Men til tross for noen ujevnheter er dette et godt album som utvilsomt vil vinne Soldogg flere fans.
