Scroll To Top

This Time Around – Raskt eldet ungdom

Plater 14. mai 2000
Artister: Sjangre: , ,
Karakter

Nå må det sies at This Time Around ikke er noe genialt album. Faktisk er det bare sånn passe bra, men likevel milevis unna hva jeg hadde ventet meg fra brødrene Hanson. Jeg nærer fremdeles et intenst hat til den grusomme singelen Mmmbop fra gruppens forrige langspiller Middle Of Nowhere, og regnet med at denne anmeldelsen skulle bli en enkel sak: Bunnkarakter og totalslakt. Jeg tok feil.

For Hanson har begått en plate med seriøs musikk; de har bedret det instrumentale og til og med skrevet noen ganske allrighte tekster. Og ja, de skriver faktisk sangene sine selv, i motsetning til alle gutte- og jentebandene som de pleide å konkurrere med. For å gi tyngde (og cred) er dyktige folk som John Popper (Blues Traveller), DJ Swamp (Beck), Jonny Lang og Rose Stone (Sly & the Family Stone) hentet inn. Lang hever flere av låtene med sin behandling av gitaren, mens de to førstnevnte bidrar med henholdsvis munnspill og scratching på platens nestbeste spor: If Only. Det er typisk amerikansk powerpop med et sukkersøtt og fengende refreng. Tittellåten This Time Around viser at brødrene har hørt både på Rolling Stones og Queen, men helheten blir litt vel tam. Derfor er det heller ikke så rart at Universal velger å bruke denne låten som førstesingel; det er nettopp slike feige og småpene låter som gjør det bra på amerikansk mainstreamradio.

Til de grader mainstream er også In The City, hvor både melodien og Isaac Hanson høres ut som de var snytt ut av nesa til Jon Bon Jovi. En 80-tallsrocker med høy puddelfaktor, altså. Platens første spor er det klart beste. You Never Know er harmonisk og smårockete, og henter mye fra engelsk 60-tallsrock à la The Beatles. Dette er en låt man blir glad av å høre på, og hvis Hanson hadde klart å fylle albumet med tilsvarende låter så kunne dette ha blitt en klassiker.

Albumets fremste svakhet er dets forutsigbarhet. Etter de første tre-par sporene er det åpenbart at Hanson ikke har flere kaniner parat i flosshatten. Over halvparten av låtene er rett og slett anonyme. En forklaring er nok at gutta tross alt er litt for umodne til å hale i land en såpass ambisiøs musikalsk forvandling på første forsøk. Sjangeren Hanson prøver seg på domineres av blant andre Jayhawks og Posies – altså band som har vært ute en kald vinternatt før.

Brødrene Hanson mangler rett og slett tilstrekkelig mengde med livserfaring til å produsere tretten gode sanger på rad. Bakgrunnen som singelband skinner ennå igjennom.

Om skribenten

Henning Poulsen

Jeg har skrevet for Panorama siden 2000, og de senere årene har jeg fungert som nettavisens redaktør. Jeg er utdannet journalist og jobber i kommunikasjonsbransjen. På fritiden har musikkhobbyen etter hvert fått konkurranse av ølbrygging.

kommentarer