You Win Again – Historietime
Van The Man har slått seg sammen med Linda Gail Lewis, søster av mer berømte Jerry Lee. Sammen har de tatt for seg av den eldste delen av rockhistorien. Sangene her er skrevet for 40-50 år siden, med unntak av en Van Morrison-orginal, No Way Pedro, som ikke overraskende høres ut som den er skrevet på samme tid som resten. Tre av sangene her er signert Hank Williams, ellers er det bra spredning på materialet.
Plata er spilt inn med stor respekt for originalene, dette er ikke noe forsøk på å modernisere musikken. Sjangermessig plasserer dette seg som en naturlig syntese av country og rock’n’roll. Og det funker selvsagt. Innimellom gnistrer det virkelig, som i en usannsynlig cool A Shot of Rhythm & Blues.
Van Morrison er selv en betydelig del av rockhistorien, og en av dens fremste vokalister. Han synger disse sangene med autoritet og respekt, og selv om det er Van som dominerer her, så synger Linda Gail slett ikke verst hun heller. Om hun kan spille piano? Hun kan det skjønner du, og det er slett ikke vanskelig å høre familielikheten heller. Særlig når hun slår seg løs på brorens Old Black Joe.
Noen vil kanskje mene at slike utgivelser som dette er unødvendige, og at de ikke tilfører musikken noe nytt. Til det vil jeg si at album som dette er utrolig viktige. Det er rockens historie det gjelder, og den bør forvaltes av artister med respekt for materialet, som har vært der selv og som har evner til på ny skape magi ut fra disse i utgangspunktet enkle komposisjonene. All verdens danseband forsøker så godt de kan å ødelegge ettermælet til artister som Hank Williams, så det er godt artister av Van Morrisons kaliber kan ta dem i forsvar.
Van Morrison har tidligere slått et slag for den irske folkemusikken på den aldeles glimrende Irish Heartbeat (sammen med The Chieftains). You Win Again kan kanskje sees på som en oppfølger til denne. Konklusjonen må i så fall bli at Van Morrison har gjort sitt for musikkhistorien, både det han har skapt selv, og gjennom å dokumentere musikken som formet han.
