Scroll To Top

Juliana’s Pony: Total System Failure – Søtt og rått fra Juliana Hatfield

Plater 14. juni 2000
Karakter

Siden 1992, og albumet Become What You Are har Juliana Hatfield vært et etablert navn innen alternativ rock. Vi har hørt henne både som soloartist og i samarbeid med bandet Lemonheads. Hatfields stemme gjør seg i det hele tatt godt i de fleste sammenhenger. Som den kreative aristen hun vitterlig er, gir hun nå ut to album samtidig.

Beautiful Creature kan i første omgang fremstå som noe ensformig. Damas vokalprestasjoner er likevel overbevisende, og jo mer man hører platen dess bedre blir det.
De tre første låtene vil jeg trekke frem som særlig bra. Daniel er en rolig låt, men her avsløres også elementer fra hennes råere side. Til tider kan vokalen minne om No Doubts fargesprakende vokalist Gwen Stefani, noe som med fordel kan overses. Refrenget er av det slaget som går rett til hjernen, og blir sittende.
Close Your Eyes er en ekte god nattvise, og med sin skjøre, tillitsfulle stemme ber hun deg om å lukke øynene og ikke være redd. Det er nemlig ikke så farlig med skremmende monstre som man tror. Og man tror henne, så lenge hun fortsetter å synge.

Etter Choose Drugs, som bør trekkes frem som et av albumets høydepunkter, følger noen låter som ikke er særlig merkverdige. Hverken i positiv eller negativ forstand. De flyter på den gode stemningen som de tre første sporene har skapt, og reddes av Slow Motion. Her er vokalen til tider så skjør at det kan minne om selveste Cranes.

I Somebody Is Waiting For Me kan det høres at Juliana har hatt et nært samarbeid med Lemonheads. Dette er på ingen måte negativt, når den enkle popmelodien bæres av en sterk vokalprestasjon.
En rekke gode låter følger, før Cry In The Dark gir platen en kraftfull avslutning, hvor vokalen igjen når et høydepunkt.

NB! Dette er en felles anmeldelse av Beautiful Creature og Julias Pony: Total System Failure

Om skribenten

kommentarer