Scroll To Top

Mad Season By Matchbox Twenty – Familievennlig

Plater 14. juni 2000
Karakter

Vel, kjære venn, det var Rob Thomas du hørte, mannen bak låta og mannen bak Matchbox Twenty. Da debutalbumet Yourself Or Someone Like You kom i ’96 var det ingen i USA som egentlig la merke til det. Men på mystisk vis solgte plata jevnt og trutt, uten noen gang å ligge øverst på listene. Den bare var der. Med en lett miks av 70-talls arena-rock og 90-talls alternativ rock, var musikken lett å like og etter hvert ble Matchbox Twenty ensbetydende for hvordan amerikansk mainstream-rock skulle høres ut. En stille suksess med andre ord, og et noe ukjent bekjentskap for oss her hjemme.

Dette er pop som vokser for hver gjennomhøring og som preges av Rob Thomas’ spesielle stemme og låtskrivertalent. Hans låter innehar kvaliteter som ikke er overveldende gode, men som likevel er solide og innen en klassisk amerikansk popstil. Bent har blitt en hit i USA og det er ikke så sjokkerende; refrenget er ikke prangende, men forsiktig og prøvende og likevel har det autoriteten og selvsikkerheten til Thomas intakt. Sitter som et skudd! Det er hans stemme som gjør bandet til det det er og som igjen gjør det interessant.

Resten av bandet, bestående av Brian Yale, Adam Gaynor, Kyle Cook og Paul Doucette, er som de fleste andre band på dette nivået; dyktige og upåklagelige, men fungerer strengt tatt mest som et backingband for Rob Thomas. Når det er sagt har gutta, innenfor rammene til denne lett konservative sjangeren, prøvd så godt de kan å lage noen fikse arrangementer, uten at det har blitt skrekkelig imponerende.

Som tidligere antydet er Mad Season By Matchbox Twenty et solid popalbum som jeg ikke har noen problemer med å anbefale til ører som gjerne vil jobbe litt med musikken, men ikke altfor mye. Låter som Angry, Last Beautiful Girl, If You’re Gone, Mad Season, nevnte Bent og Bed Of Lies med flere er voksenpop så det holder lenge. Faktisk er det ingen låter som er virkelig dårlige på Mad Season.

Om skribenten

Frode Jørum

Skrev min første anmeldelse for Panorama i 1999 og har siden holdt det gående. Svak for den gode melodi og fengende gitarriff. I spekteret mellom metal og gitarpop er der jeg trives best, men hører gjerne på både jazz og hiphop. Singer-songwriters kjeder meg stort sett. Bachelor i kulturarbeid og stort sett jobbet innenfor kultur. Jobber til daglig som kommunikasjonsmedarbeider på NTNU. Har vært vokalist i det ganske ambisjonsløse hardrockbandet Rebolt. Fotograferer også en del og har et bra arkiv med konsertfoto. Hevder ikke å vite bedre enn deg.

Følg meg på
Spotify: http://open.spotify.com/user/rawky
Last.fm: http://www.last.fm/user/rawky/

kommentarer