Scroll To Top

This Is Illumination – Variert og god houseutgivelse

Plater 15. juli 2000
Artister: Sjangre: ,
Karakter

Per Martinsen (Mental Overdrive) har etter hvert rukket å bli en veteran innen norsk elektronisk musikk. 32 år har han etter hvert rukket å bli, og er nå albumaktuell med sitt foreløpig siste prosjekt (i vrimmelen av alle de andre); Illumination, som fra før har flere singleutgivelser på samvittigheten. Disse er også inkludert på This Is Illumination. Sammen med engelske Sillitoe har han allerede høstet lovord i britisk presse for blant annet 10-tommerne Sometimes Almost Heaven og Perfect Sky. Nå er altså langspilleren her, og det kan slås fast at de allerede nevnte låtene definitivt tilhører noen av høydepunktene. Men det finnes heldigvis noen flere av dem.

Herligheten innledes da også av nettopp Perfect Sky som er dyp, drømmende house med suggerende beats. En detaljrik og variert produksjon sørger for at de nesten åtte minuttene aldri blir kjedelige. She Got Soul tilhører også en av platens oppturer. Funky house med Martinsens/Sillitoes umiskjennelige signatur. Her er det trykk på en leken basslinje, kombinert med et atmosfærisk og mer ambient uttrykk som gjør sitt til at dette virkelig sitter. Det er lyttervennlig og det har særpreg. Du kan også, om skulle ønske det, danse til det.

Denne kombinasjonen er det imidlertid ikke alle låtene som er i besittelse av. Etter hvert blir nemlig det ambiente mer fremtredende enn den dansevennlige housen. Det gjelder blant annet Somewhere Out There, der Illumination får vokalhjelp av Anne Marie Almedal (Velvet Belly), de andre vokalinnslagene er det Sillitoe som står for. Det er mye vakkert og stemningsfullt blant de roligste innslagene på dette albumet. Black Sun og Alpha Omega er noen eksempler, men låter som 4 AM makter ikke å gripe undertegnede. En litt masete midtempo produksjon som fremstår som noe uforløst. Illumination er på denne utgivelsen best når de forlater det mer ambiente til fordel for de tyngre houserytmene.

Men låter som Sometimes Almost Heaven og Perfect Sky veier opp for et par mindre minneverdige øyeblikk. Og glemte jeg Cookie Raver? I så fall er det rettet opp. Illumination er velprodusert og god house. Ingen tvil om det. Men innimellom kan også dét bli litt kjedelig.

Om skribenten

kommentarer