Before The Storm – Gjentakelser i det uendelige…

Nå er finnen klar med et helt album. Det er sikkert vel og bra, tenker du kanskje, men sannheten er at Darude har gått i den faretruende fellen ved å bygge hele konseptet på samme lest, og klarer på ingen måte å innfri forventningspresset som gjerne dukker opp i kjølvannet av en slik suksess. Det vil si at han kopierer, i større eller mindre grad, temaet fra Sandstorm, og gjentar seg selv i det uendelige over hele albumet. Det virker med andre ord som et typisk hastverksarbeide, hvor hensikten mer enn noe er å få så mye ut av singelsuksessen som mulig – på kortest mulig tid! Ulempen er at det platekjøpende publikum ikke er dumme, noe han ved denne plata, bevisst eller ubevisst, prøver å dra fordeler av ved å kopiere seg selv som her. De som kjøpte Sandstorm-singelen, vil neppe ha behov for dette albumet. Etpar-tre remikser av hitlåten er mer enn stor nok dose Darude for de fleste, og dersom Before The Storm skal fungere som en indikasjon på hva artisten bak hitlåten virkelig er god for, er jeg redd hans spinkle talenter avsløres veldig lett her.

Det eneste på albumet som fungerer er lyden. Den er til tider enormt bra, og viser hvor effektiv og lett trancemusikk (eller dance som er et mer fristende begrep å benytte i denne sammenheng) har en tendens til å fengsle de store massene. Det er ihvertfall lenge siden mitt stereoanlegg på samme vis har fått vist hva det virkelig er godt for. Mange hi fi-freaker som styres av VG-listen vil nok umiddelbart og ukritisk trykke denne plata til sitt bryst. Uheldigvis for Darude er det ikke denne gruppen lyttere som er kjent for å ha den beste og mest imponerende musikksmaken, så faren for å få harry-stemplet som vedheng ved investering av Before The Storm er overhengende stor.

Alt i alt et dette et lite imponerende verk som neppe går inn i historien som annet enn enda et dårlig minne fra sommeren år 2000. Dessverre, for hadde Darude gitt seg selv litt bedre tid til å utvikle seg, kunne resultatet faktisk ha blitt bra.