You – Lett housepop fra Island

Albumets tredje spor, So Alone, er et prakteksemplar på låter som sitter med en gang. I den samme kategorien finner vi det femte sporet Sleep. Disse to låtene skiller seg positivt ut fra de i alt elleve låtene som har fått innpass på You.

Generelt finner vi ellers et lett lydbilde hos Bang Gang. Vi finner en liten antydning til drum’n’bass, men det meste av låtmaterialet er innpakket i alt fra ballademessig soul til et svulstig melodisk utrykk. Sangstemmene til Ester Talia Casey og Sara Gudmundsdottir er klare og gode, men samtidig uten å ha spesielle særpreg over seg. Stemmene passer likevel bortimot perfekt til musikken. Vokalistene fungerer på en måte som en del av det instrumentale, og er en kontrast til det litt kalde maskinmessige lydkompet. Noe sier meg at stemmen til Casey har et stort potensiale som kanskje ikke kommer helt til sin rett på dette albumet.

Mye av Bang Gangs musikkoppbygging ligger på stedet hvil. Selv om det er god produksjon og profesjonelt utført, mangler det hele litt sjarm og ekte sensitivitet. Gruppen har ett repertoar som går igjen i nesten alle sporene. Dermed sitter man tilbake med følelsen av at det hele blir litt for sjelløst og kjedelig i lengden. Det hele er med andre ord alt for trygt arrangert. Sleep (i Kid Loco & Doctor C. Remix) avslutter plata, som blir en god pekepinn på hvor i det musikalske landskapet Bang Gang befinner seg.

Bang Gang bør være i stand til å ta større sjanser enn de gjør på You. De er flinke, men en tanke uferdige melodimessig sett. Neste gang Bang Gang leverer ny musikk, håper jeg på mer variasjon på de sofistikerte låtene de faktisk lager. Da kan resultatet bli meget bra!