Scroll To Top

Ventilation: Da LP – I god gammel form, også som soloartist

Plater 1. oktober 2000
Artister: Sjangre:
Karakter

På Ventilation: Da LP følger Phife Dawg opp noe av tråden som henger igjen etter A Tribe Called Quest. Og at han fremdeles har noe å tilføre hip hopen virker soleklart. Dawg har utvilsomt noe stort på hjertet, noe som kommer frem i de allsidige låtene som dukker opp på dette soloalbumet. Dette er hip hop som både kan likes og som det i tillegg er mulig å bli glad i! Det skjer noe kontinuerlig i musikken, hvor han har lagt mye vekt på lett tilgjengelige og lett briljerende refreng. I bakgrunnen til rappingen smyger og baner disse småmelodiøse tonene seg vei i sedvanlig hip hop-tempo. Samplingen er tonet noe ned, slik at bass, trommer og andre instrumenter får en viktig innflytelse på musikken som serveres. I stor grad harmonerer disse elementene, og da stemmer det hele så fortreffelig at at Phife Dawg kan oppfattes som en stor forfører gjennom musikken sin.

Phife Dawg harogså selvtilliten i behold. Hør bare hva han er i stand til å si: «A lot of these artists nowdays got no orginality. They copy one another because they aren’t in it for the longevity. Artists are like major labels… scared. They’re followers…, emcees are becomming clones.»

Et knippe av hip hopens ypperste produsenter; Fred Wreck, Rick Rock, Hi -Tek (fra Refflection Eternal), Pete Rock og Jay DEE fra Slum Village har sammen stått bak produsentjobben på Ventilation: Da LP. Forvent deg fjorten «joints» fra disse produsentene, står det i presseskrivet som følger utgivelsen, og det er også stort sett og nettopp det vi får servert.

Min innvending må være at Dawg gjør «alt» riktig. Her finnes nemlig hverken skjønnhetsfeil eller andre sjarmerende spekulative metoder for å tiltrekke lytterens oppmerksomhet. Dawg tar tilsynelatende ikke sjansen på noe som helst som kan skade hans gode navn og rykte! Det er kanskje ikke helt riktig å si at plata blir kjedelig, men en sintere og mer forbannet Dawg kunne kanskje ha kledd sangene og gjort dem mer variable og innholdsrike. Hvis man ser bort fra at de gode låtene nærmest står i kø, blir det hele lett for glorifisernede Phife Dawg skikkelse tatt i betraktning.

Om skribenten

kommentarer