Scroll To Top

Tempovision – Tempovision

Plater 2. oktober 2000
Karakter

Uten Etienne de Crécys tilstedeværelse hadde kanskje ikke den franske klubbscenen sett ut som den gjør i dag. Fyren har hatt enorm innflytelse på nesten alt som rører seg innen landets etterhvert så internasjonale housekultur. Han er kompis med gutta i Daft Punk, Air og Cassius samt Alex Gopher. Og dette ellers bare noen av dem de Crécy har jobbet med.

Når det gjelderTempovision skinner da også profesjonaliteten godt gjennom overflaten. Musikken er av merket klassisk fransk house, og selv om det begynner å bli mange om beinet innenfor sjangerens grenser, merkes det godt at vi står overfor en som virkelig vet hva han holder på med. Det er kanskje nettopp derfor Tempovision allerede har markert seg som en av høstens vinnere på klubbfronten, og utvilsomt har vært en av de hyppigste gjengangerne i undertegnedes CD-spiller denne høsten.

Selv liker de Crécy å omtale musikken på Tempovision som digital soul, og det er slettes ikke vanskelig å forstå hva han mener. Tempovision er skapt i en periode på over et år, og det merkes at han har hatt et konsept i tankene under forarbeidet med plata. Ifølge ham selv er dette musikk som er konstruert for kaste bort din tid (!). Med det mener han blant annet at tekniske nyvinninger som egentlig skal gjøre hverdagen enklere, istedet forsinker effektivitet og stjeler av din tid.

Om Etienne de Crécy har lyktes med å overføre sine intensjoner til platerillene kan sikkert diskuteres, men at konseptet han til slutt endte opp med i form av Tempovision fungerer som en plateutgivelse er ihvertfall helt sikkert. Her forenes loops og discorytmer med samplinger og soulstemmer i et landskap slik bare franskmenn kan det. Linjer kan derfor naturligvis trekkes tilbake til tidligere prosjekter som både Motorbass og Superdiscount, mens den forrige Alex Gopher-plata, med The Child i spissen, kanskje mer enn noe kan ha vært forretten til hva som serveres her.

Singelsporet Am I Wrong (årets feteste?) gir ellers en god pekepinn på hvilken retning musikken tar utover i resten albumet, og er en god representant for hvilken form platen etterhvert tar. Utover hitsingelen, makter de Crécy gjennom platas elleve spor å formidle sitt budskap med stort hell. Disco- og/eller houserytmen ligger sentralt i fokus som en rød tråd gjennom hele produksjonen, og superprodusenten leverer sin digitale soul med fjern distanse og nær personlighet på én og samme gang. Stort mer er det ikke å si om dette albumet. Resten må oppleves…

Om skribenten

kommentarer