Move Me – Ultrakjedelig Ure

Men dette ligger femten til tyve år bak i tid, hva har Midge Ure å bidra med i 2000? Beklageligvis (for han), fint lite. Dette er en tvers gjennom kjedelig plate som vitner om en mann som burde gitt seg med å gi ut plater mens leken var god. I følge presseskrivet som følger med platen, har Midge lagt mer av seg selv i denne platen enn den forrige (Breath, 1996). Om dette er positivt eller negativt er vanskelig å si, men det kan jo bety at den forrige platen var om mulig enda mer kjedelig (denne anmelder har ikke hørt den forrige).

Hva betyr det egentlig at en plate er kjedelig? Dette vil jo for så vidt være et veldig subjektivt spørsmål. Men en glatt, gjennomprodusert plater med sanger som du knapt registrerer forskjell på, er like kjedelig som å se på Tore På Sporet uten lyd, (eller kanskje med). Platen inneholder elleve låter, hvor av en er instrumental. Herr Ure har selv produsert platen, noe som atter en gang understreker det negative ved selv å produsere sine egne låter, ingen kvalitetskontroll!!

Dette er et album som hvis du ikke var en veldig ihuga Ultravox-tilhenger bør styre unna. Jeg kan strekke meg så langt at sangen Words (nei, ikke den) kan stå som et slags høydepunkt, på en plate som består mest av daler. Move Me er en ultrakjedelig plate fra en mann som gikk tom for gode ideer en gang på tidlig 80 tallet. Sorry Midge, you don’t move me!