War On Plastic Plants – Cyberskunkrock i berg- og dalbane-format
Regular Fries har et stort musikalsk galleri, som ikke gjør dem til et typisk rockband. De svulstige retro-postpunk og de mange innslagene av cyperfunk-lignende elementer defineres av mange som skunk rock. På War On Plastic Plants leker og utforsker Regular Fries med mange arrangementer og melodier, innpakket i David Brothwells platinastemme. Orden og kaos er et nokså entydig ord for musikken som serveres her.
Kaos og orden er samtidig ofte en kombinasjon som er vanskelig å få til i nesten alle sammenhenger. Spesielt i musikkens verden. Regular Fries greier til tross for dette å sette en standard for sitt musikalske budskap. Men musikken til bandet er også krevende. De varierer stort i sitt omfang: Her oppleves alt fra heavypunk-assosiasjoner til rolige stillferdige og vakre melodilinjer. Overgangene fra det harde utfrika kaoset til imøtekommende rolige og estetiske melankolske stemninger er noe av varemerket til Regular Fries. Det emosjonelle preger hele albumet som oppleves både som sannferdig og brutalt i all sin utforming.
Gruppen har satt en viss standard for hva fremtiden kan bringe innenfor moderne rock. Samtidig er det noe uferdig med Regular Fries. De lange svulstige sangene blir av og til overarrangert. Det blir for mye kaos og litt for lite orden.
Disse meget dyktige musikere skal likevel ha pluss for at de er fremtidsrettet og avgjør egentlig selv hvor store de kan komme til å bli en gang i fremtiden.
