Scroll To Top

Nebraska – Springsteens nakne mesterverk

Plater 18. desember 2000
Karakter

At platen i det hele tatt så dagens lys er en fjær i hatten også for plateselskapet som var modig nok til å slippe dette ut til et platekjøpende folk som hadde lært seg å rope «Broooooce!» og som definitivt ikke hadde ventet seg en slik oppfølger til The River. Det som skjedde har blitt sammenlignet med da Dylan gikk elektrisk, men med motsatt fortegn.

Legenden om Nebraska er omtrent som følger: 3 januar 1982 setter Bruce Springsteen seg ned hjemme på sitt eget kjøkken. Med gitar, munnspill og en firespors TEAC båndopptaker skal han spille inn en demo med sanger for senere studio-opptak med The E Street Band. I løpet av en dag eller to har han spilt inn et knippe låter om livet på Amerikas skyggeside. Springsteen er fornøyd med låtene, og ser fram til å spille dem inn med bandet.

Han samler bandet i studio og starter å jobbe med sitt sjette album. Imidlertid oppdager han raskt at sangene han har skrevet ikke passer bandformatet. Han føler at mye av intimiteten og stemningene forsvinner fra sangene. Han skriver derfor nye låter tilpasset bandet. Her dukker mange av låtene som senere skal utgjøre Born In The USA opp for første gang.

Men Bruce er ikke ferdig med de låtene han opprinnelig har skrevet. Han forsøker å spille dem inn på nytt, alene i studio, men heller ikke det fungerer. Så, over et halvt år etter innspillingen bestemmer han seg for å gi ut den originale demotapen som et ordinært album.

Man skal være klar over at Bruce Springsteen i 1982 var en av USAs største rockstjerner. The River hadde solgt flere millioner eksemplarer og sammen med The E Street Band hadde han turnert USA rundt for fulle stadioner. Nå ville han gi ut en uprodusert demotape som sitt neste album, med sanger så mørke og innadvendte at plateselskapet måtte se det som en umulig oppgave å selge plata.

Men Nebraska kom ut, og den dag i dag står den som en av de sterkeste og modigste platene i rockens historie. De ti sangene her beskriver på hver sin måte livet på Amerikas skyggeside. Plata er gjennomført samfunnskritisk, men dette er ikke «Fuck the establishment»-varianten. For Springsteen kan bedre enn som så, og tar i bruk litterære virkemidler. De fleste historiene er skrevet i førsteperson, og gjennom hele plata gjentar hovedpersonene ordet «sir», som for å understreke at stemmen tilhører Amerikas underklasse.

I tittellåten tar Springsteen stemmen til massemorderen Charlie Starkweather og forteller nøkternt om drapsturneen som kostet ti liv. Historien er inspirert av filmen Badlands, og bygger på en sann historie. Johhny 99 handler om Johnny som mister jobben og går berserk. I rettssalen roper han ut sin fortvilelse etter å ha fått nittini år for mord, og ber dommeren dømme han til døden i stedet.

Ikke alle låtene tar for seg så alvorlige tema som drap. Mansion On The Hill og Used Cars omhandler det å tilhøre underklassen og drømme om noe bedre. Sistnevnte er svært så beskrivende for Springsteen, der han legger ordene i munnen på guttungen som er lei av at faren aldri har råd til ny bil, og sverger «Now mister the day the lottery I win, I ain’t ever gonna ride in no used car again.»

Highway Patrolman er kanskje Nebraskas sterkeste sang. Historien om politimannen Joe og hans kriminelle bror Frank er fantastisk godt fortalt. Da Sean Penn gjorde sin regidebut med den flotte The Indian Runner, hadde han hentet hele historien fra denne sangen. Det er betegnende for Springsteens kvaliteter som historieforteller at han kan levere en to timers film i løpet av fem minutter.

State Trooper og Open All Night er to sanger som tilsynelatende handler om å kjøre bil, men som dypere sett handler om det å være på flukt og på søken etter noe bedre. Her gjør Springsteen det uvanlige grepet at han lar bruddstykker av teksten gå igjen i begge sangene, og begge avsluttes med strofen «Deliver me from nowhere» som kanskje er hele essensen i dette albumet.

Sang for sang er ikke Nebraska spesielt depressiv. Noen mord og litt småkriminalitet er ikke uvant kost i rocktekster, men som helhet tegner dette albumet et sterkt og ærlig bilde av ulike sider ved livet i USA tidlig på åttitallet.

Rammet inn av Springsteens uvanlig sterke og personlige fremføringer og en nakent lydbilde er disse ti sangene en evig klassiker som sikret Springsteen kredibilitet som en jordnær folkets talsmann i overskuelig framtid. Innholdet får ny aktualitet når USA nå innsetter ny republikansk president. Vi kan jo bare håpe at dette får Springsteen til igjen å hente fram det engasjementet han viser på denne plata.

To år etter Nebraska kom Born In The USA. Vi vet alle hvordan det gikk. Karrieren tålte det kommersielle vågestykket Nebraska tross alt var, og Born In The USA gjorde Bruce Springsteen til verdens største rockstjerne. Men de beste historiene finner du her.

Om skribenten

kommentarer