Scroll To Top

Illmatic – Et perfekt hip hop-album!

Plater 8. februar 2001
Artister: Sjangre: ,
Karakter

Grupper som Black Moon, Smiff’n’Wessun, Mobb Deep og Nas brakte et nytt dystert lydbilde som satte Østkysten på kartet igjen. Spesielt Nas (alias Nasir Jones) leverte et av tidenes beste hip hop-album, i form av Illmatic.

Albumet åpner med The Genesis som binger en inn i Nas’ verden, Qeensbridge. Bruken av Wildstyle-sampler sender sitringer gjennom kroppen. Den går rett over i den geniale N.Y. State Of Mind, som er noe av det beste DJ Premier har laget. Nas fanger en med sin voksne autoritære stemme som nærmest innpoder tekstene i hodet på tilhørerne. Det er noe magisk over hele albumet, fra The Genesis til It Ain’t Hard To Tell. Det gir meg den samme spesielle følelsen og stemningen hver gang jeg hører på det.

Nas har fått hjelp av storhetene DJ Premier, Pete Rock, Q-Tip og Large Proffessor til å forme det dystre men magiske lydbildet. Pianoloops og jazz-samples er flittig og dyktig brukt, bare sjekk Represent, Half Time og Memory Lane. Det virker som både Nas og hans medhjelpere har lagt hele sjelen sin i dette albumet. Få album kan måle seg med Illmatic, det er det nærmeste man kan komme et perfekt album.

Nas skapte store forventninger til oppfølgeren, It Was Written, men han skuffet delvis. Albumet var bra, men det manglet det magiske produksjonsmessig. Noen følte at Nas nærmet seg et mer kommersielt sound, noe oppfølgerne I Am… og Nastradamus viste. Om han noen gang klarer å vende å tilbake til personen Nasty Nas og levere et nytt Illmatic er heller tvilsomt, men vi håper ennå.

Har man ikke skaffet seg albumet og de tre singlene, er de i disse dager kommet i nytt opplag. Spesielt å merke seg er singelen One Love, som inneholder to essensielle remikser.

Om skribenten

kommentarer