Scroll To Top

Nothing Personal – Drivende god veteranblues

Plater 14. april 2001
Artister: Sjangre:
Karakter

Delbert McClinton begynte sin karriere i diverse lokale rhythm’n’blues-band, og med bandet Straightjacket fikk han også æren av å backe bluesstorheter som Sonny Boy Williamson, Howlin’ Wolf og Jimmy Reed. Han platedebuterte med bandet Ron-Dels på slutten av 50- tallet og hadde sin første nærkontakt med hitlistene som munnspillvirtous for Bruce Channel på hans Hey Baby i 1962. På Englandsturne samme året, møtte han The Beatles, og lærte sågar John Lennon å spille munnspill (munnspillsoloen på Love Me Do har flere likhetstrekk med McClintons munnspillsolo på Hey Baby). På 70-tallet spilte han sammen med Glen Clark i duoen Delbert & Glen, som hadde en hit med B Movie Boxcar Blues som ble brukt i filmen The Blues Brothers. På egenhånd debuterte han i 1975 med Victim Of Life’s Circumstances. Han utga en rekke glimrende album på i skjæringspunktet mellom blues og country, og plater som Keeper Of The Flame (1979) og The Jealous Kind (1980) anbefales på det varmeste. I Norge slo han igjennom i 1990 med det solide albumet I’m With You, og toppet den kommersielle suksessen med Never Been Rocked Enough to år senere. Han har turnert i Norge flere ganger og opptrådte senest ved Ole Blues-festivalen i 1999.

Hans forrige album, One Of The Fortunate Few, hadde flere gjesteartister. Derblant B.B. King, John Prine og Reba McEntire. Nothing Personal er et produkt hvor de helt store stjernenes nærver uteblir, men heldigvis uten at resultatet har blitt noe dårligere av den grunn. Nothing Personal består av tretten låter som enten er skrevet av Delbert McClinton selv, eller i samarbeid med andre. Det hele dreier seg som vanlig om en salig musikalsk blanding av rhythm’n’blues, soul, country, akustisk blues og tilbakelent verandapop ikke ulikt saker som ringreven J. J. Cale har levert. McClinton har en kraftig, lett raspende men likevel behagelig stemme, og han trakterer munnspillet som om ham aldri har gjort annet. Og det har han sannsynligvis ikke heller. I tillegg viser også texasartisten at han også kan spille gitar. Produsenten Gary Nicholson har gitt albumet et tett og klart lydbilde som passer utmerket til McClintons låter, enten det er en sugende rocker eller en tander ballade.

Dette er blitt en plate som er lett og bli glad i og med lang holdbarhetsdato. Nothing Personal er drivende god veteranblues med en liten dose popsensibilitet. Slikt blir det som oftest god musikk av.

Om skribenten

Dagfinn Bergesen

kommentarer