Rock Steady – Synth-ska fra Hollywood
No Doubt har gitt plata tittel etter musikkstilen som utsprang fra ska på 60-tallets Jamaica, nemlig rock steady. Dette var før reggae og punk. Deler av plata er dessuten spilt inn på nettopp Jamaica.
Bandet skrur det hele sammen i en syntese tilpasset det nye årtusenet. De mikser ska-elementene med reggae, new wave, R&B, rock og hip hop. Med på veien er flere hippe produsenter: The Neptunes, Sly & Robbie, William Orbit, Dave Stewart, Ric Ocasek, Nellee Hooper og Prince.
No Doubt har beveget seg fra ska-punken på 1995-suksessen Tragic Kingdom mot et mer tidsriktig sound. Underveis har de utgitt floppen Return Of Saturn (2000). Resultatet nå er sjangeroverskridende. I våre ører møtes Blondie, Kelis, Björk, Prince (i velmaktsdagene) og en dæsj Republica. Gwen Stefani kan for øvrig minne om en mer rocka versjon av Madonna.
Singelen Hey Baby må ha vært et naturlig valg. Fælt fengende og dryppende av fet reggae-soul går den rett i øret. Hella Good er et annet høydepunkt. Vi aner inspirasjon fra synthpionerene Kraftwerk. Blant de roligere sporene er Underneath It All flottest. En sugende sang som også er reggae-indusert. In My Head tar oss tilbake til fordums dancehall-sprelske tider.
Lyden er til tider fet med krystallklar synth og rene gitarriff. Det innbyr til bramfri testing av stereoanlegg. Men av og til blir de litt masete, litt for tyggegummiaktig, for designede – blant annet på Don’t Let Me Down. Her blir ørene slitne. Og ikke alt holder like høy standard. En låt som Start The Fire kunne vært utelatt.
Gwen Stefanis stemme er langt fra, for eksempel, Anastacias malmfulle kvinnerøst. Frøken Stefani høres av og til vel ungpikeaktig ut. Pipete, vil onde tunger si. Uansett er hun en rollemodell for unge, amerikanske damer som føler seg for smarte for Britney Spears og Christina Aguilera. Og hun har hatt suksess gjennom deltakelse på Mobys South Side og Eves Let Me Blow Ya Mind.
Kanskje er det inspirasjon derfra. Kanskje er det floppen forrige gang. Kanskje er det behov for å gjøre noe annet etter fire plater. No Doubt er mistenkelig hitlistevennlig nå – med hippe produsenter og det hele – men vi mener å høre det. De har tross alt hatt det gøy.
