Recoloured – The Remix Album – Malt på ny kanvas med annen penn
Med oppfølgeren Solid Ether intensiverte han sitt forhold til klubbmusikken. Han søkte etter en ide om at et musikkstykke aldri kan bli helt fullført og at det å komponere er en evig prosess. Sann mot denne ideen er nå sporene fra Solid Ether nå remikset av likesinnede artister som Bill Laswell, Deathprod, Jan Bang med flere. Molvær sammenligner sin visjon med været i dette landet vi lever i, «Regnet er hardt, og det kommer fra fjellene. Men plutselig dukker det opp pauser, som gir deg en sjanse til å puste.», og med dette gir han rom for lytterens tolkning av musikken.
Recoloured – The Remix Album er en pustende organisme – et verk av dimensjoner – og under hele tiden platen ruller ut sitt lydteppe over lytteren, kan man merke det evige naturalistiske; det bergtatte. Jeg føler det tidløst mystiske av Nils Petter Molværs trompet bli smeltet sammen med remiksernes mer storbyinjiserte musikk.
Ikke alt av forslag på denne plata fungerer like bra, men på Recoloured er ting tatt seriøst og ingen har tuklet med originalinnspillingene uten den respekt de krever. De fleste bidragene har tatt tak i Hans Petter Molværs trompet og satt den i høysetet, men noen av bidragene har også gått andre veier og snarere grepet fatt i feelingen man sitter igjen med etter å ha hørt originalen. Dette gjør blant annet Deathprod – kjent fra Supersilent og Motorpsycho – til det ypperste. Hans versjon av Kakonita er sedvanlig mørk og bølgende.
Det hele svinger ganske så bra og det er nok i dansens tegn det meste av det som serveres på Recoloured. Det svinger i beats og grooves og danser lekende lett rundt den nesten alltid tilstedeværende trompeten til Molvær. Jeg synes det er vanskelig å peke ut noen spesielle favoritter på denne plata, da jeg blir bedøvet av denne varme jazzen fra første spor – Merciful – hvor Sidsel Endresen åpner ballet og lar en ganske så funky Herbert svinge fra øverste hylle.
Likevel tror jeg både Khmer og Solid Ether kommer til å bli stående igjen som de mest skjellsettende utgivelsene til Nils Petter Molvær hittil; dette fordi den originale visjonen fra en kunstner av Molværs rang ikke helt kan matches av et kobbel med artister slik man har samlet på denne plata. Det er litt synd, da Recoloured – The Remix Album definitivt har et stort potensiale for å krysse en del grenser mellom musikalske leire. Man har her et genuint eksempel på jazzens evne til å utvikle seg i tråd med samfunnet og hverdagen rundt seg. Nå skal de bli enda mer spennende å følge Nils Petter Molvær videre.
