Scroll To Top

Nearness Of You – The Ballad Book – Stilsikkert og vakkert

Plater 14. juni 2001
Artister: Sjangre: ,
Karakter

Nearness Of You – The Ballad Book har snurret noen ganger i forbindelse med utvasking av leilighet før flytting, og kan hermed kan anbefales på det varmeste for de av våre lesere som skal flytte i nær fremtid. Plata gir deg den ro, men også den livsglød, man trenger for å dra kost og klut over tomme gulv og skitne vinduer.

Og når Michael Brecker har samlet et virkelig stjernelag som på dette albumet, dukker heller ikke mange feilskjær opp underveis. Istedet flyter sporene på selvsikre ‘vibber’, med lekre detaljer i instrumenteringen, et virkelig varmt lydbilde og en sterk samling komposisjoner. Med Brecker i spissen svømmer de mot det forjettede land, noe de også i stor grad lykkes med.

Selv om musikerne er noen av de sterkeste profilene innen dagens jazz, spores ingen tegn til egoistisk overspill fra noen av partene. I stedet støtter de opp og rundt om hverandre med et ufattelig samspill. Og det er de små detaljene bakerst i lydbildet som imponerer aller mest: De man ikke kan peke ut sånn uten videre, men som man likevel bare aner er til stede.

Nearness Of You er videre ingen friksjonsrik plate som er hakkete og vendingsrik i form ofg innhold. Albumet er en samling vakre ballader som flyter inn i hverdagen og leger sårene etter de siste dagers tjas og mas. Det låter kanskje noe polert, men aldri i nærheten av den kjedelige måten en kar som eksempelvis Phil Collins låter. Brecker & co. låter derimot sjelfulle samtidig som de pakker seg inn i et arrangement som kan passe de fleste anledninger, bare man åpner sinnet for musikken.

Det er ellers en flott samling låter som presenteres gjennom hele albumet. Fra egenkomponert materiale fra de medvirkende musikerne (blant annet med Don’t Let Me Be Lonely Tonight signert Taylor og I Can See Your Dreams signert Brecker), til mer ‘golden oldies’ som Irving Berlins Always og My Ship av Weill og Gershwin.

I det jeg pakker sammen for kvelden, føler jeg meg som en rolle i en svensk film: Levende og humørfylt. Breckers saksofon og Taylors stemme gir for undertegnede assosiasjoner til filmer som Änglagård og Adam + Eva. Og til syvende og sist er jeg blitt glad i Michael Brecker; glad i hans varme lydbilde og blikk for gode melodier. Jeg er blitt glad i hans syn på livet. Jeg har i det hele tatt blitt glad. The End…

Om skribenten

kommentarer