Scroll To Top

Road Star Doolittle – Pen melankoli

Plater 1. august 2001
Karakter

Selv om disse låtene i utgangspunktet kun var ment for internt bruk, er det likevel ålreit at William Hut ble overtalt av selskapet til å utgi disse rolige og ettertenkesomme sangene. Det har nemlig blitt en ganske så fin smyger av ei skive.

Willy har alltid hatt sansen for det lett triste, noe som også preger denne utgivelsen. For Road Star Doolittle ligger i det samme mollstemte landskapet som Poor Rich Ones gjør. Denne assosiasjonen skyldes sikkert William Huts gudegave av en stemme. Ikke mange her til lands synger like skjørt som denne mannen. Og han bruker stemmen på den riktige måten.

Med et flytende arrangement bak seg, legger han kursen mot drømmeland og de svulstige drømmene. Til tider, spesielt på nydelige Country Hut, låter dette som et vestlandsk Mazzy Star. Andre ganger holder Hut og hans band seg i et mer kjent landskap. Ikke ulikt ting vi har hørt fra hans ordinære band tidligere.

Men William Hut står definitivt ikke alene i sitt lydbilde. Med seg har han kremen av den melankolske bergensrocken. Her stiller blant annet Espen fra Ai Phoenix, Pedro og Pluto fra Sister Sonny og Bjørn fra Poor Rich Ones. De legger seg rett opp bak ham og sørger for at deres orkestrering fungerer som et fint grunnlag for Willys stemme som det er lett å bli sjarmert av.

Når låtene i tillegg fungerer så bra som dunkelvakre Scarlet eller vestlandske Country Hut, nærmer de gode stjernekastene seg. For øvrig er den rolige Wood Floors skrevet av den amerikanske singer/songwriter-esset Lisa Germano. Hun har også gitt noen av låtene til Howe Gelb (Giant Sand) eteriske vinger.

Men alt er dessverre ikke like jublende bra. Noe av det som gjør plata såpass sterk som den er er også med på å redusere noe av dens sjarm. Det er for eksempel hakket for lite variasjon i lydbildet, noe som derfor fører til at følelsen virker litt statisk. Albumet mangler videre noe av det knurret og den dynamikken som flyter gjennom Poor Rich Ones’ flotte ting som Happy Happy Happy og From The Makers Of Ozium. Selv om Road Star Doolittle tidvis definitivt snuser på toppkarakterene, når dette materielt dessverre ikke helt til topps når alt serveres på ett brett.

Om skribenten

kommentarer