Black California – En sursøt drops fra Kaada

Som en forsmak på hans debutalbum Thank You For Giving Me Your Valuable Time slippes singelen Black California med en smak som en sursøt drops fra den gamle godtebutikken på hjørnet. På én og samme tid utfoldes mye rar smak inn i munnen. Noe er nytt og noe er kjent. Og desto mer du suger og knasker på dropsen, desto flere aspekter finner du i den.

Etter å ha hørt singelen sitter jeg igjen med et inntrykk av at han denne gangen ikke bare har videreført sine erfaringer fra Cloroform, men også grepet tak i noe av sin sans for Mike Pattons prosjekter (Mr. Bungle og Fantômas). Det hele låter tidvis like sinnsvakt som amerikanerens lydlandskaper. Det eneste som skiller de to er at Kaada skyver dansen lenger frem der Patton trekker veksler på sin aggresjon.

Black California er en glitrende hovedlåt som nærmest får tennene til å løpe i vann. Med et rytmespor som trekker veksler på femtitallets swingtradisjon, pakker han det hele inn den rett fengende melodien i en lyddrakt som ikke ligger altfor fjernt fra Cloroforms asfaltjazz. Faktisk er undertegnede av den mening at Kaada denne gang har klart å overføre den energien bandet hans er i besittelse av på scenen til plate (noe Cloroform ikke alltid har mestret). Det svinger så og si konstant og er en finfin smakebit på et forhåpentligvis spennende album.

Det andre sporet på denne altfor korte singelen er nydelig titulerte Sweet Depression. En lavmælt melodi glir av gårde med ulike tangenter trykkende og en melankoli som føles sår, men likevel god og trygg. Den ble brukt som tema i kortfilmen 1. Skoledag og bekrefter hvor filmatisk mye av musikken til Kaada er. Han trekker frem et talent til å kunne lage historier uten å nødvendigvis vise lytteren hver eneste scene.

Black California er en spennende smakebit som på mesterlig vis makter å vise spennvidden i Kaadas musikk. Det klarer han på kun under åtte minutter. Hvis debuten klarer å følge opp det som presenteres her, bør vi snart sitte med enda et mesterverk fra Stavanger i hånden. Jeg gleder meg ihvertfall…