Scroll To Top

Ikke lenger en Gåte

Konserter 22. september 2001
Karakter

(Bø, Kroa i Bø – Lørdag 22. september 2001)

Etter at den alltid like morsomme Åsleik Engmark hadde varmet opp publikum, var det litt av en ære trønderbandet Gåte hadde blitt tildelt i går. For det er ikke mange ukjente band som får lov til å avslutte 30 års-jubileet til en av Norges eldste konsertarrangører og samtidig få sjansen til å vise seg fram til et stort publikum.

Det purunge bandet med 16 årige Gunnhild Eide Sundli på vokal i spissen, visste å sette pris på sjansen. De sjarmerte de fleste fremmøtte med sin dedikasjon til musikken. Dette til tross for et mer og mer typisk studentpublikum som er mer opptatt av å drikke og prate, enn å være lydhøre overfor artistene som står på scenen. Vi har sett det før, men det virker som den nye generasjonen av unge mennesker ikke har evnen til å aktivt lytte og gi tilbakemeldinger, mettet som de er på inntrykk fra våre mange nye medier. Og selv de som lytter, har ikke nok høflighet i kroppen til å klappe etter låtene. Men la oss ikke henge oss opp i det negative, for Gåte fortjener bedre og fikk også etterhvert fin respons fra salen. Det tok nemlig tid for utrenede ører å bli varmet opp i Gåtes musikalske formel.

Folkemusikk og rock
Bandet blander folkemusikk med rock og elektroniske virkemidler i en original og særdeles dynamisk miks. En miks som fremstår som utrolig kraftfull når bandet bokstavelig talt hamrer løs på instrumentene sine, og nydelig vart når de legger den helt ned. Limet som holder det hele sammen, er unge Gunnhilds sterke og vare stemme som elegant ligger oppe på de ofte hardere tonene. Visuelt sett er de en sjelden vare blant mange tamme norske rockband. For egentlig er det vel bare Gunnhild som ikke beveger seg så mye, for de andre er overalt på scenen. Spesielt gitarist Magnus Børmark oppfører som en villmann og det er en fryd å se ham dra alle poseringene en gitarist kan ta. I tillegg til noen helt nye som vi ikke har sett før! Også Gunnhilds bror Sveinung utviste rockstjernetalenter, der han ofte klarte å posere sterkt med fela si og krevde sin oppmerksomhet fra publikum.

Kan bli store
Vi skjønner at dette er et noe uerfarent band. Det blir gjerne vel mye snakk mellom sangene slik at bandet ikke klarer å opprettholde drivet i konserten så godt som man kunne ønske. Med den dynamikken de presterer å lage i låtene, så er det likevel klart at dette bør de søke å få til i helheten også.

Det er kanskje en dårlig sammenligning, men det slo meg at Gåte er som en slags folkemusikkutgave av Seigmen; visuelle, originale og svært talentfulle. Det er Gåtes oppskrift på suksess og jeg er ikke et sekund i tvil om at det vil de også klare å få før eller siden.

Til slutt kan det nevnes at som et uannonsert overraskelsesband dukket Kaizers Orchestra opp, uten at undertegnede fikk det med seg. Men etter sigende var det til stor jubel!

Om skribenten

Frode Jørum

Skrev min første anmeldelse for Panorama i 1999 og har siden holdt det gående. Svak for den gode melodi og fengende gitarriff. I spekteret mellom metal og gitarpop er der jeg trives best, men hører gjerne på både jazz og hiphop. Singer-songwriters kjeder meg stort sett. Bachelor i kulturarbeid og stort sett jobbet innenfor kultur. Jobber til daglig som kommunikasjonsmedarbeider på NTNU. Har vært vokalist i det ganske ambisjonsløse hardrockbandet Rebolt. Fotograferer også en del og har et bra arkiv med konsertfoto. Hevder ikke å vite bedre enn deg.

Følg meg på
Spotify: http://open.spotify.com/user/rawky
Last.fm: http://www.last.fm/user/rawky/

kommentarer