Scroll To Top

J.L. Seagull – Trygt og godt

Plater 11. oktober 2001
Artister: Sjangre: , ,
Karakter

Selv kaller John-John musikken for ‘new age pop’, og forsikrer videre at dette er en plate helt fri for støy og som kun skal fungere som balsam for sjelen. Det er teknisk fint utført, hvor alt låter rent og pent fra førstesporet Songs For A Modern Woman. Alt vel så langt . Ingen har vel noe imot en plate som beroliger sjelen?

Men det er også på dette punktet denne anmelder og John-John skiller lag. Jeg har behov for litt mørke i musikken, og støtter følgende uttalelse fra Kristofer Åström (vokalist i Fireside): «Men jeg blir jo glad av mollmusikk. Den ligger nærmest hjertet, og har alltid gjort det». Med et slikt utsagn i minne, kan jeg si at jeg elsker Nick Caves djevelske ro, Will Oldhams westernmelankoli og Labradfords statiske antimelodier om hjerte- og smerte. Mye av det John-John presenterer på denne plata er forsåvidt vakkert som bare det, men mangler likevel den dybden jeg søker. Det virker som om han kun vil bruke beroligende midler og ikke trekke opp noen nervetråder. Slikt blir det sjelden stor musikk av. Selv er denne anmelder av den oppfatning av at stor musikk er avhengig av en viss utfordringer for lytteren.

En annen ting som er lett å reagere på ved J.L.Seagull er at alt låter så fint. Her finnes ikke tendenser til lavmælt knitring. Det er også vanskelig å helt fri seg fra tanken på norsk åttitallsmusikk når man er i selskap med utgivelser av denne typen, og foretrekker langt på vei det lettere tomblåste lydbildet som eksempelvis Arve Henriksen serverer på hans nye plate Sakuteiki.

Men alt er likevel ikke like kritisk på John-Johns album, for dette er forsåvidt en fin plate som inneholder mye fin musikk. Et fint band, blant annet med godstemte Karen Jo Fields bak mikrofonen, klarer å gi musikken hans et godt og rundt lydbilde som sikkert bør ha mulighet for å fange en enkelte sjeler på søndagsmorgener. Men på samme måte som jeg foretrekker filmer på Cinemateket fremfor de som går onsdager på TVNorge, legger jeg gjerne andre plater enn J.L.Seagull i spilleren for å komme i riktig stemning.

Om skribenten

kommentarer