Scroll To Top

Balloons And Champagne – Vinterens vakreste

Plater 14. november 2001
Artister: Sjangre:
Karakter

Og det kan de også ha store sjanser til, med en førstesingel i Last Thing som er som skapt for Petre-spilling. Utover det er det bare vise til låtas gåsehudutløser som kommer etter nøyaktig to minutter og tjueto sekunder; i en liten detalj av en nedgang. Men bevares så fint det er! En virkelig blendende poplåt. Om det ikke er helt riktig foreta sammenligningen, så har Ephemera mye til felles med Kings Of Convenience. Eller rettere sagt; omvendt. Kings Of Convenience er den mannlige utgaven av Ephemera, bare mindre rocka. Men ordet rocka er likevel ikke det første som slår en når man hører Ephemeras musikk. For hør bare på den aldeles vidunderlig vakre Act, en sang som det bør klines noe seriøst til i fremtiden. Dette er en sånn «vår sang»-låt, selv om den i virkeligheten egentlig handler om et brudd. Ikke mye rock der i gården.

Balloons And Champagne er i sannhet ei plate som er laget av sikre musikere og låtskrivere. Låtskrivere som på hver sin unike måte makter å fortelle små personlige historier som inneholder empati såvel som varme. Det er både vart og nært, men blir likevel aldri verken sukkersøtt eller klissete. Men stille er det, med mange pustehull og luft. Bare det å få til dette på en bra måte er en kunst i seg selv.

Skal man nevne favoritter, er det først og fremst de to før nevnte låtene, sammen med Blame (en vakker duett med Pedro Carmona-Alvarez fra Sister Sonny), Air, Bye og If I’m Still Your Girl som skiller seg ut. Det er egentlig ingen grunn til å plukke plukke låter, for alle sammen er uangripelig fine. At en anonym fan bidro med 100 000 til innspillingen av forgjengeren Sun sier sitt om hva som skjuler seg i Ephemeras musikk, som de her fører videre.

La oss ikke glemme den store styrken til trioen: De vokale harmonier. De får det til høres så enkelt ut, så uanstrengt og ledig. De synger som til en venn, i hver eneste sang, og om du så bare har en liten prosent av følelser i deg, så er det umulig å ikke bli varm om hjertet når jentene synger er på sitt vakreste. Fraseringene er delikate mens stemmene flyter sammen som en organisk musikalsk elv (skjønner plutselig hvor Stine Kobbeltvedt i Furia har hentet noe av den vokale inspirasjonen fra). Selv en black metal-vokalist vil kunne anerkjenne vokalbruken til Ephemera.

Det å bli forelsket i et band pleier som regel å være vanskeligere, i og med at de fleste band består av menn. Men disse hindringene er fjernet når det gjelder Ephemera! Jentene har laget album som får en til ønske at man kunne bli sunget i søvn av dem hver eneste kveld, og å glemme at verden er stor og stygg med slemme mennesker. I dette universet er det riktignok lov å være vonbroten og lei seg, til tross for at man stort sett har det trygt og godt. Kanskje har anmelderen vært singel for lenge, men Balloons And Champagne får en virkelig til å ønske seg en å holde rundt. Og det kan da umulig være en dårlig ting? Løp, kjøp og spre deretter kjærlighetsbudskapet til verden! You’re still my girls…

Om skribenten

Frode Jørum

Skrev min første anmeldelse for Panorama i 1999 og har siden holdt det gående. Svak for den gode melodi og fengende gitarriff. I spekteret mellom metal og gitarpop er der jeg trives best, men hører gjerne på både jazz og hiphop. Singer-songwriters kjeder meg stort sett. Bachelor i kulturarbeid og stort sett jobbet innenfor kultur. Jobber til daglig som kommunikasjonsmedarbeider på NTNU. Har vært vokalist i det ganske ambisjonsløse hardrockbandet Rebolt. Fotograferer også en del og har et bra arkiv med konsertfoto. Hevder ikke å vite bedre enn deg.

Følg meg på
Spotify: http://open.spotify.com/user/rawky
Last.fm: http://www.last.fm/user/rawky/

kommentarer